En bitteliten oppdatering på nyåret

Jeg har ikke blogga fordi jeg skulle ta meg ei bittelita friuke fra perfektkaos! Nå har uka vart i nesten tre mnd, og jeg har nesten begynt å lure på hva jeg skal med blogg... men bare NESTEN!

Jeg er like usosial utenfor bloggverdenen som jeg er i, og jeg er inne i ei skikkelig paranoid periode àla "Hvorfor ser du på meg? Hvorfor ringer du ikke? Hva galt har jeg gjort? Baksnakker du meg når jeg ikke er der? Hva mener du EGENTLIG..??"  Om jeg ikke sier hei til deg på gata er det ikke fordi jeg ikke vil det, det er bare for at du også skal slippe å si hei om du innerst inne ikke vil.

Jeg sliter skikkelig med å ta imot hjelp, og føler meg skikkelig dårlig om jeg får hjelp... Hvordan skal jeg gjøre gjengjeld?? Jeg må passe på karmaen min, og nå føler jeg virkelig at gjentjeneste-lista har vokst seg over hodet på meg. Det toppa seg i går da jeg spant meg fast med helårsdekk på blank-isen! Det regna fra alle veier, det var stiv kuling ute, og jeg skulle til min mor for å feire nyttårsaften. Ikke pokker om jeg fikk bilen ut av gata, og til slutt kom en reddende nabo løpende med sandsekker. Han kasta sand foran bilen etterhvert som jeg prøvde å kjøre, og for hver gang han kasta sand, så fikk han halvparten blåst i fjeset! Tror dere jeg begynte å grine av dårlig samvittighet, eller..? Omsider greide naboen å rygge bilen min ut av isholka, og jeg slengte meg rundt halsen hans og ga han en skikkelig takkeklem bare for å oppdage at jeg fikk øret hans i munnen... Jeg lata som at jeg ikke merka det, og ga han heller en ny klem bare for å oppdage at jeg fikk øret i munnen atter en gang! Jaja... så skal hele kneiken snakke om at jeg sugde på øret hans i takk nå da og tro at jeg er ei slik ei..!

Jeg har selvfølgelig ikke helårsdekk på bilen min når jeg bor så langt oppi fjellsida som jeg gjør, men jeg lånte min brors bil. Bilen min streika 1. juledag i 15 minus, og bare for å toppe det så hadde jeg 39,5 i feber. Jeg må bare lure på hva galt jeg har gjort som ble sittende i 1,5 time med så høy feber i -15 grader... Vinduene frøs til is på innsida, og jeg begynte mentalt å forberede meg på å fryse ihjel! For hver gang noen passerte min nødblinkende. havarerte bil så kjente jeg klumpen i halsen vokste, og da mobilen min også viste at batteriet omtrent var tomt satte jeg meg bare ned å storgrein i selvmedlidenhet..! Åsså i JULA da!!! Ikke hadde jeg ungene mine, ikke var jeg frisk, ikke kunne jeg gå på festen til min kjære svigerinne, og nå ble jeg sittende fast i ingenmannsland for å fryse ihjel..! Gleden var derfor stor da broren min til slutt kom og dro syke meg ut av bilen, og jeg følte virkelig at jeg fikk livet i gave..! Og til dere som mener jeg er dramatisk nå, dere kan bare holde munn, for slik FØLTES det!

Jeg tenkte egentlig bare å informere dere fra Vestnes om at om dere finner ei tann på Coop Prix så er det min sønn som eier den. Og i tilfelle dere lurer på hvorfor jeg lå rett ut på magen og åla meg fremover med armene peivende ved siden av godtedisken der nede, så var det for å lete etter denne tanna.