De fleste facebook-vennene mine har nok fått med seg at jeg har vært syk og svak en ukes tid nå... En dag med småfeber er bare koselig, da kan man ta seg fri fra jobb og pusle litt i heimen, men ei uke med feber og lungevondt er bare til plage. Ikke bare at man ikke gidder å gjøre noe, men man får tid til å se alt på tv`n, og det er hvertfall ikke bra for en med min fantasi. Jeg tenker meg livredd på alt!! Alt du kan tenke deg! Jeg tenker på 2012 og får ikke sove, jeg tenker på tsunamien, på Haiti, på ekstremvær, vulkaner, sur nedbør, på skrekkfilmer jeg har sett, og til slutt så ser jeg for meg små kinagutter fra filmen Forbannelsen overalt, og får totalt noia! Da er det greit å få noen gode råd fra Dr. Phil morran derpå etterfulgt av legene på kanal fem!
Best å komme seg på jobb igjen i en faderlig fart, der er så høyt desibelnivå at vi får ikke tenke i det hele tatt!
Ikke går jeg ned i vekt når jeg er syk heller, jeg bare eser utover! Eneste musklene jeg bruker er når jeg hoster, og ellers ligger jeg rett ut og drikker vaniljesaus og satser på spysjuka innimellom hostebygene. Om noen vet om en mirakelkur for å gå ned noen kilo tar jeg gjerne imot råd! Trening har jeg ikke tid til, og glem denne karbo-kuren, jeg kan ikke leve uten pasta og skivene mine. Det er ufattelig vondt å trene... Det svir i rumpeballene (alle fire!!!) og låra brenner! Nytter ikke å komme med at jeg blir flott av det når jeg går som ei kråke etter å ha jogga bort i fagerlia. Hvor sexy er det likssom?? Jogga og jogga da... jeg gikk hvertfall i ett forrykende tempo!
Som om jeg ikke har det fælt nok nå så fikk jeg en sms fra eksen der han lurte på om jeg kanskje kunne begynne å si "farsken" INNI meg for å skåne vår tre-år gamle sønn..?! Min yngste håpefulle har brukt ordet farsken i annenhver setning og syns det er noe til kult ord, men jeg forsvarer meg med at han hvertfall ikke roper faen! Men jeg tar kritikken og skal begynne å si farsken inni meg når jeg smeller hodet i kjøkkenskapet, når vi forsover oss, eller når bilen ikke starter! (Er farsken forresten ett så fryktelig ord..??) Og hvordan kan eksen egentlig vite at det kommer fra meg?? Dette er fra en tre-åring som syns pappa kan få baby med farmor og som tror han er 18 år og kan kjøre bil bare han flytter setet langt nok frem!
Godnatt dere, jeg håper dere sover bedre enn jeg gjør..!
fredag 24. september 2010
mandag 20. september 2010
Kjære mamma!
Jeg er så flink til å tenke på alt du er for meg, men lite flink til å si det!
At jeg er heldig som har deg, at du er den peneste mammaen i hele verden, at jeg er stolt av deg og alt du hele tiden gjør for andre, men så blir det til at jeg bare tenker det inni meg og nikker fornøyd for meg selv..!
Vi er ikke alltid enige, men det er da ikke normalt... Ikke at jeg skjønner at du ikke er enig med meg, for jeg syns jeg er både smart og klok, men du må få ha dine egne meninger også.
Trenger jeg en skikkelig opptur, ja så ringer jeg til deg! Du roser meg opp i skyene omtrent samme hva jeg gjør, og syns jeg er noe til datter. Selvtilliten min flyr i taket, og det er takket være deg!
Tenker tilbake på barndommen, og er så takknemlig for alle bøkene du leste, for interessen du hadde for hva jeg drev med, for alle gangene du kjørte meg rundt, for alle håndballkampene du var vitne til selv om jeg for det meste satt spikra på benken. Når jeg først slapp til på bana var jeg så forvirra at jeg ikke visste bak/frem og stod som spikra på venstrevingen, men like fullt så skrøt du av innsatsen og kjøpte is til meg og jentene.
Unnskyld for at jeg lo av deg da du slo føttene i bordbeina hele tiden, unnskyld for at jeg lo av håret ditt da det var gult, og unnskyld for at jeg stjal bilen din og kjørte på fest da jeg var 16.
Takk for at du trodde på meg da jeg ble kasta ut fra hybelverten på sjøholt. Ja, da jeg sa at han ikke var helt god i hodet og nærmest trakasserte meg og resten av jentene som bodde der.. Jeg unnlot kanskje å fortelle deg at vi hadde 35 stk på fest der og nesten rev huset... At Obben kneip kona til husverten på venstre puppen da vi gikk fra festen, og at vi røyka inne. Og forresten.. Unnskyld for at jeg løy om dette også!
Når vi er inne på dette med unnskyld, så kanskje du kan si unnskyld for at du sendte inn bilde av meg på vg-nett med ene brystvorta på pynt da jeg fyllte 30, og for bildet du la inn på sumpen av meg i klatreveggen med rompa i fokus i tilnærmet Bridget Jones-stil da jeg fyllte 31... Men så mener nå du at jeg er vakker uansett, og trodde brystvorta bare var ett rusk på bildet... Så jeg tilgir deg for dette!
God klem til deg
At jeg er heldig som har deg, at du er den peneste mammaen i hele verden, at jeg er stolt av deg og alt du hele tiden gjør for andre, men så blir det til at jeg bare tenker det inni meg og nikker fornøyd for meg selv..!
Vi er ikke alltid enige, men det er da ikke normalt... Ikke at jeg skjønner at du ikke er enig med meg, for jeg syns jeg er både smart og klok, men du må få ha dine egne meninger også.
Trenger jeg en skikkelig opptur, ja så ringer jeg til deg! Du roser meg opp i skyene omtrent samme hva jeg gjør, og syns jeg er noe til datter. Selvtilliten min flyr i taket, og det er takket være deg!
Tenker tilbake på barndommen, og er så takknemlig for alle bøkene du leste, for interessen du hadde for hva jeg drev med, for alle gangene du kjørte meg rundt, for alle håndballkampene du var vitne til selv om jeg for det meste satt spikra på benken. Når jeg først slapp til på bana var jeg så forvirra at jeg ikke visste bak/frem og stod som spikra på venstrevingen, men like fullt så skrøt du av innsatsen og kjøpte is til meg og jentene.
Unnskyld for at jeg lo av deg da du slo føttene i bordbeina hele tiden, unnskyld for at jeg lo av håret ditt da det var gult, og unnskyld for at jeg stjal bilen din og kjørte på fest da jeg var 16.
Takk for at du trodde på meg da jeg ble kasta ut fra hybelverten på sjøholt. Ja, da jeg sa at han ikke var helt god i hodet og nærmest trakasserte meg og resten av jentene som bodde der.. Jeg unnlot kanskje å fortelle deg at vi hadde 35 stk på fest der og nesten rev huset... At Obben kneip kona til husverten på venstre puppen da vi gikk fra festen, og at vi røyka inne. Og forresten.. Unnskyld for at jeg løy om dette også!
Når vi er inne på dette med unnskyld, så kanskje du kan si unnskyld for at du sendte inn bilde av meg på vg-nett med ene brystvorta på pynt da jeg fyllte 30, og for bildet du la inn på sumpen av meg i klatreveggen med rompa i fokus i tilnærmet Bridget Jones-stil da jeg fyllte 31... Men så mener nå du at jeg er vakker uansett, og trodde brystvorta bare var ett rusk på bildet... Så jeg tilgir deg for dette!
Regner med at du innerst inne vet hvor mye du betyr for meg, men det gjør kanskje litt godt å høre det innimellom også... Og nå når jeg har barn selv som kommer uoppfordret og legger de lubne armene sine rundt meg og kjenner hvor herlig det er, så har jeg lovt meg selv å aldri slutte å legge MINE lubne armer om deg og si at jeg er glad i deg, mammaen min, for det er jeg!
God klem til deg
fredag 17. september 2010
Det heter livet!
Jeg satt på kafèen på storsenteret her en dag sammen med min kjære og to håpefulle, og bak meg satt en dame som også hadde med seg to barn. Siden barna våres var på samme alder begynte vi å prate litt, og plutselig så sier hun; "Si me... gikk ikkje du på skole på sjøholt..? E syns så tydelig at e huska de..?" Hjelp, tenkte jeg... Det er 16 år siden, jeg hadde ravsvart hår, sparte ikke på kajal og hvitt pudder, og var en blanding mellom goth og wannabe-satanist..! Så kjenner hun meg igjen??! Jeg ble skamfull, tenkte tilbake på alt det fæle jeg gjorde i den alderen, og takker Gud for at jeg har sønner og ikke døtre! Men for all del.. jeg må ha gjort ett inntrykk på denne hyggelige damen, og jeg klarte ikke å la være å fortelle at jeg har da forandret meg noe siden da.
Men har jeg det..?
Jeg er blond og bruker ikke lenger en pudderdåse i uka, men jeg må bare ærlig innrømme at jeg kan være ufattelig fjortis innimellom.
Som for eksempel så er venninnekvelder det kjekkeste jeg vet. Vi drikker oss fulle, prater om hvor slitsomt og fælt vi har det, fordømmer verden vi lever i, og gråter på tur! Dagen etter så ringer vi og ler i telefonen og sier "Ååååå, så kjekt det va i går, det MÅ ikkje bli lenge til neste gang!!!"
Men det jeg merker på alderen er at jeg fortere blir stressa, jeg har fullt program, men ikke tid til meg selv, går på foreldremøter, jobber, gjør voksne ting, leser husmorporno og blir flau av enkelte ting jeg leser, drømmer fortsatt om Tengel, Heike og Tamlin i Sagaen om Isfolket, puppene henger ned på magen selv om jeg har a-cup, og ungene på jobben tror jeg er 55...
Det er heller ikke like stor stas å sminke seg, og det tar mye lengre tid! Prøv å ta på øyenskygge i stressfart og uten å tenke på hva du gjør. Øyelokket henger fast i sminkekosten så alt samler seg i en stor flekk midt på øyet, og når du skal gni det utover beveger hele panna seg! Når jeg bøyer meg fremover, løsner fjeset fra hodet, og jeg kan dra tunga rundt alle tennene mine uten å være borti kinnet. Da må dere vite at jeg ble glad da jeg og noen venninner var ute forrige helg, og vakta kom løpende etter meg og spurte om leg!! (måtte bare nevne det i bloggen siden jeg ikke kan snakke mer om det uten å være masete..)
Sitter hjemme idag og prøver å stresse ned, for dette har vært to vanvittig travle uker... Jeg har ikke pusta ut på gud vet hvor lenge, og dette er første kvelden at jeg greier å skru på Secret Garden i hodet og meditere uten å bli avbrutt av "se der går en seeebra" midt i pustinga..
Men for all del, det er deilig å jobbe igjen, og nå er jo guttene så store at de ikke har vondt av litt lange dager lenger. Jeg venner meg nok til det etterhvert, og snart skal jeg bare jobbe 60%.
Skal egentlig ikke syte over hverken det ene eller andre, for hvorfor skulle ikke jeg være lykkelig?? Og det heter ikke rynker heller, det heter LIVET! Ett skikkelig godt ett også!
Men har jeg det..?
Jeg er blond og bruker ikke lenger en pudderdåse i uka, men jeg må bare ærlig innrømme at jeg kan være ufattelig fjortis innimellom.
Som for eksempel så er venninnekvelder det kjekkeste jeg vet. Vi drikker oss fulle, prater om hvor slitsomt og fælt vi har det, fordømmer verden vi lever i, og gråter på tur! Dagen etter så ringer vi og ler i telefonen og sier "Ååååå, så kjekt det va i går, det MÅ ikkje bli lenge til neste gang!!!"
Men det jeg merker på alderen er at jeg fortere blir stressa, jeg har fullt program, men ikke tid til meg selv, går på foreldremøter, jobber, gjør voksne ting, leser husmorporno og blir flau av enkelte ting jeg leser, drømmer fortsatt om Tengel, Heike og Tamlin i Sagaen om Isfolket, puppene henger ned på magen selv om jeg har a-cup, og ungene på jobben tror jeg er 55...
Det er heller ikke like stor stas å sminke seg, og det tar mye lengre tid! Prøv å ta på øyenskygge i stressfart og uten å tenke på hva du gjør. Øyelokket henger fast i sminkekosten så alt samler seg i en stor flekk midt på øyet, og når du skal gni det utover beveger hele panna seg! Når jeg bøyer meg fremover, løsner fjeset fra hodet, og jeg kan dra tunga rundt alle tennene mine uten å være borti kinnet. Da må dere vite at jeg ble glad da jeg og noen venninner var ute forrige helg, og vakta kom løpende etter meg og spurte om leg!! (måtte bare nevne det i bloggen siden jeg ikke kan snakke mer om det uten å være masete..)
Sitter hjemme idag og prøver å stresse ned, for dette har vært to vanvittig travle uker... Jeg har ikke pusta ut på gud vet hvor lenge, og dette er første kvelden at jeg greier å skru på Secret Garden i hodet og meditere uten å bli avbrutt av "se der går en seeebra" midt i pustinga..
Men for all del, det er deilig å jobbe igjen, og nå er jo guttene så store at de ikke har vondt av litt lange dager lenger. Jeg venner meg nok til det etterhvert, og snart skal jeg bare jobbe 60%.
Skal egentlig ikke syte over hverken det ene eller andre, for hvorfor skulle ikke jeg være lykkelig?? Og det heter ikke rynker heller, det heter LIVET! Ett skikkelig godt ett også!
torsdag 16. september 2010
Store truser og grønne tenner
Stress fører aldri noe godt med seg, og jeg har lært meg diverse pusteteknikker som hjelper meg ut av slike heseblesende situasjoner. Pust dypt inn med nesa og ut med munnen, så setter du på en Secret Garden-sang i hodet ditt. Funker som bare pokker!
Måtte bare slenge ut ett råd nå i disse travle tider da man skal jobbe 150%, ha ett forholdsvis strøkent hus og aldri forsømme ungene sine.
Hadde en fridag her forleden, og styrte og stellte i heimen mens ungene var i barnehagen. Hadde en skikkelig fin dag, og tenkte at "idag kan ingenting gå galt". Aldri ALDRI tenk det!!
Satte på ei maskin med klær før jeg dro på shopping i byen, og da jeg omsider henta ungene og kom hjem så lå der noe i trappa. Heine bøyde seg ned for å ta det opp da jeg så at det var ei truse. Æææsj, ikke rør det der, ropte jeg, og dro han med meg. Herregud, hvem er så sløve at de legger fra seg truse i trappa..? Følte meg utilpass av hele greia..! Rynka på nesa og gikk en lang omvei forbi dette hendelset, men nysgjerrig som jeg er så kasta jeg ett nærmere blikk på denne overdådige store tøyklumpen som lå der, og jaggu meg så var det ikke MIN gamle utvaska kosetruse og den har ligget i fellesgangen i tre timer!! Hvem andre har sett den?? Og hvorfor var det ikke den lille sorte som fallt ut??
Og hadde den enda kommet FRA vaskerommet, og ikke var på vei inn i maskina så hadde nok ydmykelsen vært lettere å bære..!Nå fremstår jeg ikke akkurat som en som tar så godt vare på seg selv, så tenkte jeg skulle fortelle litt om at jeg har blitt veldig opptatt av dette med naturlig tannbleking. Jeg har bikka 30, og tennene er ikke lenger hvite som sne, men jeg bleker ikke tennene med billig slipestoff fra Vita.
Kjøpte derfor heller en tannkrem på Kiwi, som sikkert er bra og "slipefri"! Gleda meg til å prøve denne nye tannkremen, men da jeg klemte den ut over over tannkosten så var den jo mørkeblå! Jeg mener KNALLblå! Jeg pussa som en gal og skummet ble blåere og blåere, og hva skjer når man blander blå tannkrem med gule tenner..? Jeg har lysegrønne tenner!
Dagens gode råd basert på erfaring er:
Spis ikke nugatti fra kniven! Om du i tillegg vrir den rundt i munnen slik som jeg gjorde kan du være sikker på at en stor bit av gana skrelles av i samme slengen!
Kan samtidig slenge med at det ikke er lurt å klore håret med klorin uavhengig om det er furunålduft i kloren. Håret går i oppløsning og faller av.
mandag 13. september 2010
Liten tid og liten hjerne!
Det er lenge siden jeg har blogga, og det har jeg to gode grunner til!
Nr 1: Jeg har ikke hatt internett.
Nr 2: Jeg har jobba 100% og vært så godt som alene siste tiden.
Det er søren klype meg ikke bare bare å jobbe fulle dager, og likevel ha overskudd til de to håpefulle... Jeg har vært dønn sliten, ikke hatt fokuset oppe i det hele tatt, og all min tålmodighet er på randen... Nå har jeg gått så langt som å bli sær, sliten og ÅPENLYST frustrert når folk spør meg hvordan det går for tiden. "Joda, jeg er sliten!! Sliten, lei og ANER ikke hva jeg skal gjøre med ungene! Eldstemann drømmer seg vekk i eningen, og yngstemann ler når jeg snakker strengt til han!" Nå spør ikke folk hvordan det går lenger, og da jeg var på butikken var det såvidt en pappa fra nabolaget tørte å spørre om jeg hadde det bedre nå.
Det er mye som slutter å virke i hodet når man er sliten... Hukommelsen, luktesansen (!) og tankevirksomheten!
Som da jeg glemte å spraye mitt elektriske nordiske hår her en dag.. Det regna ute, og varmeapparatet stod på for fullt i bilen. Det sier seg selv at uten hårstyling blir håret enda mer elektrisk med varmluft , og etter å ha kjørt rundt 4 mil, så klistra håret seg så inni hampen i øynene at jeg nesten ikke så veien. Hjalp ikke å spytte, hoste og harkle i hånda heller, så til slutt slo det meg at jeg kunne stikke hånda ut for å hente litt vann fra naturen, men da slutta det akkurat å regne. Jeg kjente desperasjonen slo over meg, men så fikk jeg øye på randen av vann som rant ned langs frontruta. Jeg sveiva ned vinduet (JA, jeg har sveiv!), reiv av meg beltet, (litt løgn, jeg har sjelden brukt belte), og bøyde meg frem med hånda på frontruta. Følte meg skikkelig smart, og tenkte at dette hadde ingen andre enn meg funnet på, før noe slo meg som en hammer over lillefingeren. Viskern hadde revet meg til blods i 80 kilometer i timen, men jammen fikk jeg bløyta håret likevel!!
Så har jeg lært også da...
Det er mye som slutter å virke når tiden er kort, og mye skal ha blitt gjort.
Men morsfølelsen og gleden over å ha de små blir aldri borte selv om jeg er sliten av å krangle, megle, rydde og mase... Og når tre-åringen klapper meg på kinnet om kvelden og sier "du e så tjukk og deilig mamma", og seks-åringen forsvarer meg sier "Nei, mamma e ikkje tjukk, ho e tynn som en liten leikebil!!!" ja, da flommer jeg over av varme og er lykkelig som få over at Liam og Heine er nettopp MINE barn!
Nr 1: Jeg har ikke hatt internett.
Nr 2: Jeg har jobba 100% og vært så godt som alene siste tiden.
Det er søren klype meg ikke bare bare å jobbe fulle dager, og likevel ha overskudd til de to håpefulle... Jeg har vært dønn sliten, ikke hatt fokuset oppe i det hele tatt, og all min tålmodighet er på randen... Nå har jeg gått så langt som å bli sær, sliten og ÅPENLYST frustrert når folk spør meg hvordan det går for tiden. "Joda, jeg er sliten!! Sliten, lei og ANER ikke hva jeg skal gjøre med ungene! Eldstemann drømmer seg vekk i eningen, og yngstemann ler når jeg snakker strengt til han!" Nå spør ikke folk hvordan det går lenger, og da jeg var på butikken var det såvidt en pappa fra nabolaget tørte å spørre om jeg hadde det bedre nå.
Det er mye som slutter å virke i hodet når man er sliten... Hukommelsen, luktesansen (!) og tankevirksomheten!
Som da jeg glemte å spraye mitt elektriske nordiske hår her en dag.. Det regna ute, og varmeapparatet stod på for fullt i bilen. Det sier seg selv at uten hårstyling blir håret enda mer elektrisk med varmluft , og etter å ha kjørt rundt 4 mil, så klistra håret seg så inni hampen i øynene at jeg nesten ikke så veien. Hjalp ikke å spytte, hoste og harkle i hånda heller, så til slutt slo det meg at jeg kunne stikke hånda ut for å hente litt vann fra naturen, men da slutta det akkurat å regne. Jeg kjente desperasjonen slo over meg, men så fikk jeg øye på randen av vann som rant ned langs frontruta. Jeg sveiva ned vinduet (JA, jeg har sveiv!), reiv av meg beltet, (litt løgn, jeg har sjelden brukt belte), og bøyde meg frem med hånda på frontruta. Følte meg skikkelig smart, og tenkte at dette hadde ingen andre enn meg funnet på, før noe slo meg som en hammer over lillefingeren. Viskern hadde revet meg til blods i 80 kilometer i timen, men jammen fikk jeg bløyta håret likevel!!
Så har jeg lært også da...
Det er mye som slutter å virke når tiden er kort, og mye skal ha blitt gjort.
Men morsfølelsen og gleden over å ha de små blir aldri borte selv om jeg er sliten av å krangle, megle, rydde og mase... Og når tre-åringen klapper meg på kinnet om kvelden og sier "du e så tjukk og deilig mamma", og seks-åringen forsvarer meg sier "Nei, mamma e ikkje tjukk, ho e tynn som en liten leikebil!!!" ja, da flommer jeg over av varme og er lykkelig som få over at Liam og Heine er nettopp MINE barn!
Abonner på:
Innlegg (Atom)