At jeg er heldig som har deg, at du er den peneste mammaen i hele verden, at jeg er stolt av deg og alt du hele tiden gjør for andre, men så blir det til at jeg bare tenker det inni meg og nikker fornøyd for meg selv..!
Vi er ikke alltid enige, men det er da ikke normalt... Ikke at jeg skjønner at du ikke er enig med meg, for jeg syns jeg er både smart og klok, men du må få ha dine egne meninger også.
Trenger jeg en skikkelig opptur, ja så ringer jeg til deg! Du roser meg opp i skyene omtrent samme hva jeg gjør, og syns jeg er noe til datter. Selvtilliten min flyr i taket, og det er takket være deg!
Tenker tilbake på barndommen, og er så takknemlig for alle bøkene du leste, for interessen du hadde for hva jeg drev med, for alle gangene du kjørte meg rundt, for alle håndballkampene du var vitne til selv om jeg for det meste satt spikra på benken. Når jeg først slapp til på bana var jeg så forvirra at jeg ikke visste bak/frem og stod som spikra på venstrevingen, men like fullt så skrøt du av innsatsen og kjøpte is til meg og jentene.
Unnskyld for at jeg lo av deg da du slo føttene i bordbeina hele tiden, unnskyld for at jeg lo av håret ditt da det var gult, og unnskyld for at jeg stjal bilen din og kjørte på fest da jeg var 16.
Takk for at du trodde på meg da jeg ble kasta ut fra hybelverten på sjøholt. Ja, da jeg sa at han ikke var helt god i hodet og nærmest trakasserte meg og resten av jentene som bodde der.. Jeg unnlot kanskje å fortelle deg at vi hadde 35 stk på fest der og nesten rev huset... At Obben kneip kona til husverten på venstre puppen da vi gikk fra festen, og at vi røyka inne. Og forresten.. Unnskyld for at jeg løy om dette også!
Når vi er inne på dette med unnskyld, så kanskje du kan si unnskyld for at du sendte inn bilde av meg på vg-nett med ene brystvorta på pynt da jeg fyllte 30, og for bildet du la inn på sumpen av meg i klatreveggen med rompa i fokus i tilnærmet Bridget Jones-stil da jeg fyllte 31... Men så mener nå du at jeg er vakker uansett, og trodde brystvorta bare var ett rusk på bildet... Så jeg tilgir deg for dette!
Regner med at du innerst inne vet hvor mye du betyr for meg, men det gjør kanskje litt godt å høre det innimellom også... Og nå når jeg har barn selv som kommer uoppfordret og legger de lubne armene sine rundt meg og kjenner hvor herlig det er, så har jeg lovt meg selv å aldri slutte å legge MINE lubne armer om deg og si at jeg er glad i deg, mammaen min, for det er jeg!
God klem til deg
Ja, me e heldige:)))
SvarSlettFor en fantastisk artig blogg!! :D Jeg ELSKER mennesker som deg/oss, som bare gjør det vi gjør og tenker ikke mere over den saken :D Ingenting godt har kommet fra det å tro at en er viktigere enn en er (i andres liv) :P Hihi. *lete etter følg-knappen*
SvarSlettFortsett sånn!:D
Kjempegøy! Også er jeg møkklei alle disse interiørbloggene og moteblogging... Er jo såå mye kjekkere å lese om mennesket..og ikke interessene :)
Fantastisk fint og rørende skrevet, Siwi !
SvarSlettSier det igjen....du e flink !
Klem fra tante.
Kjære Snis:
SvarSlettTusen takk for fantastisk tilbakemelding, nå ble jeg jo skikkelig glad her:)) Det er mange fine interiør og mote-blogger, men jeg har ikke peiling på slikt.. Om jeg skal blogge så må det være om livet og sånne som oss!:)
Det er om å gjøre å snu det negative til noe positivt, tror jeg. Da får vi det så mye bedre med oss selv:)
Klem til deg
Tante Elin:
Tusen hjertelig takk, det var koselig lesing:)
Sender deg en klem tilbake og håper det ikke er så lenge til vi treffes!
Blei skikkelig rørt... Fine ord til mamman din!
SvarSlettTakk Caroline:)
SvarSlettHun fortjener hvert ett ord, hun er fantastisk:)