Lurer på hvor tid jeg greier å se på dogåing som en naturlig ting..! Ja, det er en naturlig ting, jeg vet jo det, men folk skal ikke vite om at JEG gjør det! En fryktelig usexy greie som hverken skal snakkes om, vites om, eller aller minst SES!
Å ha do-angst er fryktelig... Jeg husker med skrekk en gang da jeg var 15 år og satt med min da store kjærlighet og hadde sånn mageknip at svetten rant! Til slutt så tok jeg motet til meg og sa jeg skulle en snartur på toalettet... Snartur, my ass... Jeg vet ikke hvor lenge jeg satt der, men jeg vet at jeg ble mer og mer skamfull etterhvert som tiden gikk (nå MÅTTE han forstå hva jeg gjorde, likssom..), og til slutt så vurderte jeg å bare å snike meg ut og løpe hele veien hjem igjen. Omsider kunne jeg skylle ned, men tror dere det gikk..?? Nei, vannet kom faretruende nær kanten på doskåla, og ingenting annet skjedde. Løp ned i kjellern igjen, løy og sa at jeg bare hadde tatt meg en røyk, og prøvde å slette problemet fra minnet.. så kom "svigermor"... "Hvem har vært oppe på do, dere vet at den er ødelagt?!"
Jeg slo opp den dagen..! 8 måneder med ekte kjærlighet rett i dass...
Dette må henge igjen, for slik har jeg det hjemme også den dag idag. Jeg nei?? Jeg går ikke på do nei..! Nei herregud, det gjør jeg slett ikke det, nei... Bare etter å ha sendt kjæresten ned i kjellern for å hente klær, stikke på butikken, eller ut med bosset og stille tenker "skynd deg ut for faen, jeg dauer snart..!" I verste fall må jeg bare skru på dusjen og heller late som at det var derfor jeg brukte lang tid. Finnes det kur for sånt..?
Hvorfor må jeg alltid nyse etter å ha spist..? Sammen med folk? Skal jeg da nyse i albuen..? Og hva gjør jeg med alle smulene som havner der..? Det er ikke slik at jeg rekker å løpe å hente ett papir en plass, for må jeg nyse så må jeg nyse tvert! Har dere prøvd å holde igjen ett nys..? Dere vet at det kommer ut nesa da? Så det jeg må tenke er; snørr eller smuler? Hva er best?
Alt en stakkars kvinne må slite med, hadde jeg vært mann hadde jeg bare vært kul..!
fredag 15. oktober 2010
tirsdag 12. oktober 2010
Ettertanker etter sein bytur!
Det er med sorg jeg innser at jeg har gått fra å være kul på byen til å være patetisk..!
Da jeg var tjue såg jeg på sånne som meg med skamfullt blikk på deres vegne og syntes de skulle kneppe igjen blusen og slutte å le så høyt! Jeg syntes de var barnslige, umodne, og burde holde seg hjemme med barna sine. De over tredve skulle ha håret i hestehale eller aller helst klippe seg kort, og holde seg langt unna rølpet på byens utesteder. Hva er vel verre enn at oss "gamle" damer sitter å prøver å stjele showet ved byens pianobarer fra snertne sneller på 20?!! Nytter ikke å komme der med ny kjole, spraytan og halvbleika hår lenger...
Da jeg var tjue såg jeg på sånne som meg med skamfullt blikk på deres vegne og syntes de skulle kneppe igjen blusen og slutte å le så høyt! Jeg syntes de var barnslige, umodne, og burde holde seg hjemme med barna sine. De over tredve skulle ha håret i hestehale eller aller helst klippe seg kort, og holde seg langt unna rølpet på byens utesteder. Hva er vel verre enn at oss "gamle" damer sitter å prøver å stjele showet ved byens pianobarer fra snertne sneller på 20?!! Nytter ikke å komme der med ny kjole, spraytan og halvbleika hår lenger...
Men det er ikke så enkelt å vite når man går fra kul til patetisk... Man føler seg jo som dronninga på haugen etter noen tequila-shots selv om man har bikka tredve, fått ett par unger og nesten er gift. Men kan kanskje ta hintet når man kun blir sjekka opp av de over femti med høye viker og brune tenner, innvandrere/asylsøkere alà "Do vil ha miiddakk? Koffi?? Oll?? Nei..? Hva do like da??", eller av 19-åringer som sitter på fjortistorget og syns du er ei flott gammel dame som minner dem om sin mor!
Må bare prise meg lykkelig over at jeg har Stefan og at jeg har det så bra sammen med han, for singellivet her i Ålesund hadde jeg virkelig sett svart på... Takk Gud for at du skjenka meg en så flott mann som i tillegg tar meg for den jeg er!!
Må bare prise meg lykkelig over at jeg har Stefan og at jeg har det så bra sammen med han, for singellivet her i Ålesund hadde jeg virkelig sett svart på... Takk Gud for at du skjenka meg en så flott mann som i tillegg tar meg for den jeg er!!
fredag 24. september 2010
Syt og klag! Ja JEG!!
De fleste facebook-vennene mine har nok fått med seg at jeg har vært syk og svak en ukes tid nå... En dag med småfeber er bare koselig, da kan man ta seg fri fra jobb og pusle litt i heimen, men ei uke med feber og lungevondt er bare til plage. Ikke bare at man ikke gidder å gjøre noe, men man får tid til å se alt på tv`n, og det er hvertfall ikke bra for en med min fantasi. Jeg tenker meg livredd på alt!! Alt du kan tenke deg! Jeg tenker på 2012 og får ikke sove, jeg tenker på tsunamien, på Haiti, på ekstremvær, vulkaner, sur nedbør, på skrekkfilmer jeg har sett, og til slutt så ser jeg for meg små kinagutter fra filmen Forbannelsen overalt, og får totalt noia! Da er det greit å få noen gode råd fra Dr. Phil morran derpå etterfulgt av legene på kanal fem!
Best å komme seg på jobb igjen i en faderlig fart, der er så høyt desibelnivå at vi får ikke tenke i det hele tatt!
Ikke går jeg ned i vekt når jeg er syk heller, jeg bare eser utover! Eneste musklene jeg bruker er når jeg hoster, og ellers ligger jeg rett ut og drikker vaniljesaus og satser på spysjuka innimellom hostebygene. Om noen vet om en mirakelkur for å gå ned noen kilo tar jeg gjerne imot råd! Trening har jeg ikke tid til, og glem denne karbo-kuren, jeg kan ikke leve uten pasta og skivene mine. Det er ufattelig vondt å trene... Det svir i rumpeballene (alle fire!!!) og låra brenner! Nytter ikke å komme med at jeg blir flott av det når jeg går som ei kråke etter å ha jogga bort i fagerlia. Hvor sexy er det likssom?? Jogga og jogga da... jeg gikk hvertfall i ett forrykende tempo!
Som om jeg ikke har det fælt nok nå så fikk jeg en sms fra eksen der han lurte på om jeg kanskje kunne begynne å si "farsken" INNI meg for å skåne vår tre-år gamle sønn..?! Min yngste håpefulle har brukt ordet farsken i annenhver setning og syns det er noe til kult ord, men jeg forsvarer meg med at han hvertfall ikke roper faen! Men jeg tar kritikken og skal begynne å si farsken inni meg når jeg smeller hodet i kjøkkenskapet, når vi forsover oss, eller når bilen ikke starter! (Er farsken forresten ett så fryktelig ord..??) Og hvordan kan eksen egentlig vite at det kommer fra meg?? Dette er fra en tre-åring som syns pappa kan få baby med farmor og som tror han er 18 år og kan kjøre bil bare han flytter setet langt nok frem!
Godnatt dere, jeg håper dere sover bedre enn jeg gjør..!
Best å komme seg på jobb igjen i en faderlig fart, der er så høyt desibelnivå at vi får ikke tenke i det hele tatt!
Ikke går jeg ned i vekt når jeg er syk heller, jeg bare eser utover! Eneste musklene jeg bruker er når jeg hoster, og ellers ligger jeg rett ut og drikker vaniljesaus og satser på spysjuka innimellom hostebygene. Om noen vet om en mirakelkur for å gå ned noen kilo tar jeg gjerne imot råd! Trening har jeg ikke tid til, og glem denne karbo-kuren, jeg kan ikke leve uten pasta og skivene mine. Det er ufattelig vondt å trene... Det svir i rumpeballene (alle fire!!!) og låra brenner! Nytter ikke å komme med at jeg blir flott av det når jeg går som ei kråke etter å ha jogga bort i fagerlia. Hvor sexy er det likssom?? Jogga og jogga da... jeg gikk hvertfall i ett forrykende tempo!
Som om jeg ikke har det fælt nok nå så fikk jeg en sms fra eksen der han lurte på om jeg kanskje kunne begynne å si "farsken" INNI meg for å skåne vår tre-år gamle sønn..?! Min yngste håpefulle har brukt ordet farsken i annenhver setning og syns det er noe til kult ord, men jeg forsvarer meg med at han hvertfall ikke roper faen! Men jeg tar kritikken og skal begynne å si farsken inni meg når jeg smeller hodet i kjøkkenskapet, når vi forsover oss, eller når bilen ikke starter! (Er farsken forresten ett så fryktelig ord..??) Og hvordan kan eksen egentlig vite at det kommer fra meg?? Dette er fra en tre-åring som syns pappa kan få baby med farmor og som tror han er 18 år og kan kjøre bil bare han flytter setet langt nok frem!
Godnatt dere, jeg håper dere sover bedre enn jeg gjør..!
mandag 20. september 2010
Kjære mamma!
Jeg er så flink til å tenke på alt du er for meg, men lite flink til å si det!
At jeg er heldig som har deg, at du er den peneste mammaen i hele verden, at jeg er stolt av deg og alt du hele tiden gjør for andre, men så blir det til at jeg bare tenker det inni meg og nikker fornøyd for meg selv..!
Vi er ikke alltid enige, men det er da ikke normalt... Ikke at jeg skjønner at du ikke er enig med meg, for jeg syns jeg er både smart og klok, men du må få ha dine egne meninger også.
Trenger jeg en skikkelig opptur, ja så ringer jeg til deg! Du roser meg opp i skyene omtrent samme hva jeg gjør, og syns jeg er noe til datter. Selvtilliten min flyr i taket, og det er takket være deg!
Tenker tilbake på barndommen, og er så takknemlig for alle bøkene du leste, for interessen du hadde for hva jeg drev med, for alle gangene du kjørte meg rundt, for alle håndballkampene du var vitne til selv om jeg for det meste satt spikra på benken. Når jeg først slapp til på bana var jeg så forvirra at jeg ikke visste bak/frem og stod som spikra på venstrevingen, men like fullt så skrøt du av innsatsen og kjøpte is til meg og jentene.
Unnskyld for at jeg lo av deg da du slo føttene i bordbeina hele tiden, unnskyld for at jeg lo av håret ditt da det var gult, og unnskyld for at jeg stjal bilen din og kjørte på fest da jeg var 16.
Takk for at du trodde på meg da jeg ble kasta ut fra hybelverten på sjøholt. Ja, da jeg sa at han ikke var helt god i hodet og nærmest trakasserte meg og resten av jentene som bodde der.. Jeg unnlot kanskje å fortelle deg at vi hadde 35 stk på fest der og nesten rev huset... At Obben kneip kona til husverten på venstre puppen da vi gikk fra festen, og at vi røyka inne. Og forresten.. Unnskyld for at jeg løy om dette også!
Når vi er inne på dette med unnskyld, så kanskje du kan si unnskyld for at du sendte inn bilde av meg på vg-nett med ene brystvorta på pynt da jeg fyllte 30, og for bildet du la inn på sumpen av meg i klatreveggen med rompa i fokus i tilnærmet Bridget Jones-stil da jeg fyllte 31... Men så mener nå du at jeg er vakker uansett, og trodde brystvorta bare var ett rusk på bildet... Så jeg tilgir deg for dette!
God klem til deg
At jeg er heldig som har deg, at du er den peneste mammaen i hele verden, at jeg er stolt av deg og alt du hele tiden gjør for andre, men så blir det til at jeg bare tenker det inni meg og nikker fornøyd for meg selv..!
Vi er ikke alltid enige, men det er da ikke normalt... Ikke at jeg skjønner at du ikke er enig med meg, for jeg syns jeg er både smart og klok, men du må få ha dine egne meninger også.
Trenger jeg en skikkelig opptur, ja så ringer jeg til deg! Du roser meg opp i skyene omtrent samme hva jeg gjør, og syns jeg er noe til datter. Selvtilliten min flyr i taket, og det er takket være deg!
Tenker tilbake på barndommen, og er så takknemlig for alle bøkene du leste, for interessen du hadde for hva jeg drev med, for alle gangene du kjørte meg rundt, for alle håndballkampene du var vitne til selv om jeg for det meste satt spikra på benken. Når jeg først slapp til på bana var jeg så forvirra at jeg ikke visste bak/frem og stod som spikra på venstrevingen, men like fullt så skrøt du av innsatsen og kjøpte is til meg og jentene.
Unnskyld for at jeg lo av deg da du slo føttene i bordbeina hele tiden, unnskyld for at jeg lo av håret ditt da det var gult, og unnskyld for at jeg stjal bilen din og kjørte på fest da jeg var 16.
Takk for at du trodde på meg da jeg ble kasta ut fra hybelverten på sjøholt. Ja, da jeg sa at han ikke var helt god i hodet og nærmest trakasserte meg og resten av jentene som bodde der.. Jeg unnlot kanskje å fortelle deg at vi hadde 35 stk på fest der og nesten rev huset... At Obben kneip kona til husverten på venstre puppen da vi gikk fra festen, og at vi røyka inne. Og forresten.. Unnskyld for at jeg løy om dette også!
Når vi er inne på dette med unnskyld, så kanskje du kan si unnskyld for at du sendte inn bilde av meg på vg-nett med ene brystvorta på pynt da jeg fyllte 30, og for bildet du la inn på sumpen av meg i klatreveggen med rompa i fokus i tilnærmet Bridget Jones-stil da jeg fyllte 31... Men så mener nå du at jeg er vakker uansett, og trodde brystvorta bare var ett rusk på bildet... Så jeg tilgir deg for dette!
Regner med at du innerst inne vet hvor mye du betyr for meg, men det gjør kanskje litt godt å høre det innimellom også... Og nå når jeg har barn selv som kommer uoppfordret og legger de lubne armene sine rundt meg og kjenner hvor herlig det er, så har jeg lovt meg selv å aldri slutte å legge MINE lubne armer om deg og si at jeg er glad i deg, mammaen min, for det er jeg!
God klem til deg
fredag 17. september 2010
Det heter livet!
Jeg satt på kafèen på storsenteret her en dag sammen med min kjære og to håpefulle, og bak meg satt en dame som også hadde med seg to barn. Siden barna våres var på samme alder begynte vi å prate litt, og plutselig så sier hun; "Si me... gikk ikkje du på skole på sjøholt..? E syns så tydelig at e huska de..?" Hjelp, tenkte jeg... Det er 16 år siden, jeg hadde ravsvart hår, sparte ikke på kajal og hvitt pudder, og var en blanding mellom goth og wannabe-satanist..! Så kjenner hun meg igjen??! Jeg ble skamfull, tenkte tilbake på alt det fæle jeg gjorde i den alderen, og takker Gud for at jeg har sønner og ikke døtre! Men for all del.. jeg må ha gjort ett inntrykk på denne hyggelige damen, og jeg klarte ikke å la være å fortelle at jeg har da forandret meg noe siden da.
Men har jeg det..?
Jeg er blond og bruker ikke lenger en pudderdåse i uka, men jeg må bare ærlig innrømme at jeg kan være ufattelig fjortis innimellom.
Som for eksempel så er venninnekvelder det kjekkeste jeg vet. Vi drikker oss fulle, prater om hvor slitsomt og fælt vi har det, fordømmer verden vi lever i, og gråter på tur! Dagen etter så ringer vi og ler i telefonen og sier "Ååååå, så kjekt det va i går, det MÅ ikkje bli lenge til neste gang!!!"
Men det jeg merker på alderen er at jeg fortere blir stressa, jeg har fullt program, men ikke tid til meg selv, går på foreldremøter, jobber, gjør voksne ting, leser husmorporno og blir flau av enkelte ting jeg leser, drømmer fortsatt om Tengel, Heike og Tamlin i Sagaen om Isfolket, puppene henger ned på magen selv om jeg har a-cup, og ungene på jobben tror jeg er 55...
Det er heller ikke like stor stas å sminke seg, og det tar mye lengre tid! Prøv å ta på øyenskygge i stressfart og uten å tenke på hva du gjør. Øyelokket henger fast i sminkekosten så alt samler seg i en stor flekk midt på øyet, og når du skal gni det utover beveger hele panna seg! Når jeg bøyer meg fremover, løsner fjeset fra hodet, og jeg kan dra tunga rundt alle tennene mine uten å være borti kinnet. Da må dere vite at jeg ble glad da jeg og noen venninner var ute forrige helg, og vakta kom løpende etter meg og spurte om leg!! (måtte bare nevne det i bloggen siden jeg ikke kan snakke mer om det uten å være masete..)
Sitter hjemme idag og prøver å stresse ned, for dette har vært to vanvittig travle uker... Jeg har ikke pusta ut på gud vet hvor lenge, og dette er første kvelden at jeg greier å skru på Secret Garden i hodet og meditere uten å bli avbrutt av "se der går en seeebra" midt i pustinga..
Men for all del, det er deilig å jobbe igjen, og nå er jo guttene så store at de ikke har vondt av litt lange dager lenger. Jeg venner meg nok til det etterhvert, og snart skal jeg bare jobbe 60%.
Skal egentlig ikke syte over hverken det ene eller andre, for hvorfor skulle ikke jeg være lykkelig?? Og det heter ikke rynker heller, det heter LIVET! Ett skikkelig godt ett også!
Men har jeg det..?
Jeg er blond og bruker ikke lenger en pudderdåse i uka, men jeg må bare ærlig innrømme at jeg kan være ufattelig fjortis innimellom.
Som for eksempel så er venninnekvelder det kjekkeste jeg vet. Vi drikker oss fulle, prater om hvor slitsomt og fælt vi har det, fordømmer verden vi lever i, og gråter på tur! Dagen etter så ringer vi og ler i telefonen og sier "Ååååå, så kjekt det va i går, det MÅ ikkje bli lenge til neste gang!!!"
Men det jeg merker på alderen er at jeg fortere blir stressa, jeg har fullt program, men ikke tid til meg selv, går på foreldremøter, jobber, gjør voksne ting, leser husmorporno og blir flau av enkelte ting jeg leser, drømmer fortsatt om Tengel, Heike og Tamlin i Sagaen om Isfolket, puppene henger ned på magen selv om jeg har a-cup, og ungene på jobben tror jeg er 55...
Det er heller ikke like stor stas å sminke seg, og det tar mye lengre tid! Prøv å ta på øyenskygge i stressfart og uten å tenke på hva du gjør. Øyelokket henger fast i sminkekosten så alt samler seg i en stor flekk midt på øyet, og når du skal gni det utover beveger hele panna seg! Når jeg bøyer meg fremover, løsner fjeset fra hodet, og jeg kan dra tunga rundt alle tennene mine uten å være borti kinnet. Da må dere vite at jeg ble glad da jeg og noen venninner var ute forrige helg, og vakta kom løpende etter meg og spurte om leg!! (måtte bare nevne det i bloggen siden jeg ikke kan snakke mer om det uten å være masete..)
Sitter hjemme idag og prøver å stresse ned, for dette har vært to vanvittig travle uker... Jeg har ikke pusta ut på gud vet hvor lenge, og dette er første kvelden at jeg greier å skru på Secret Garden i hodet og meditere uten å bli avbrutt av "se der går en seeebra" midt i pustinga..
Men for all del, det er deilig å jobbe igjen, og nå er jo guttene så store at de ikke har vondt av litt lange dager lenger. Jeg venner meg nok til det etterhvert, og snart skal jeg bare jobbe 60%.
Skal egentlig ikke syte over hverken det ene eller andre, for hvorfor skulle ikke jeg være lykkelig?? Og det heter ikke rynker heller, det heter LIVET! Ett skikkelig godt ett også!
torsdag 16. september 2010
Store truser og grønne tenner
Stress fører aldri noe godt med seg, og jeg har lært meg diverse pusteteknikker som hjelper meg ut av slike heseblesende situasjoner. Pust dypt inn med nesa og ut med munnen, så setter du på en Secret Garden-sang i hodet ditt. Funker som bare pokker!
Måtte bare slenge ut ett råd nå i disse travle tider da man skal jobbe 150%, ha ett forholdsvis strøkent hus og aldri forsømme ungene sine.
Hadde en fridag her forleden, og styrte og stellte i heimen mens ungene var i barnehagen. Hadde en skikkelig fin dag, og tenkte at "idag kan ingenting gå galt". Aldri ALDRI tenk det!!
Satte på ei maskin med klær før jeg dro på shopping i byen, og da jeg omsider henta ungene og kom hjem så lå der noe i trappa. Heine bøyde seg ned for å ta det opp da jeg så at det var ei truse. Æææsj, ikke rør det der, ropte jeg, og dro han med meg. Herregud, hvem er så sløve at de legger fra seg truse i trappa..? Følte meg utilpass av hele greia..! Rynka på nesa og gikk en lang omvei forbi dette hendelset, men nysgjerrig som jeg er så kasta jeg ett nærmere blikk på denne overdådige store tøyklumpen som lå der, og jaggu meg så var det ikke MIN gamle utvaska kosetruse og den har ligget i fellesgangen i tre timer!! Hvem andre har sett den?? Og hvorfor var det ikke den lille sorte som fallt ut??
Og hadde den enda kommet FRA vaskerommet, og ikke var på vei inn i maskina så hadde nok ydmykelsen vært lettere å bære..!Nå fremstår jeg ikke akkurat som en som tar så godt vare på seg selv, så tenkte jeg skulle fortelle litt om at jeg har blitt veldig opptatt av dette med naturlig tannbleking. Jeg har bikka 30, og tennene er ikke lenger hvite som sne, men jeg bleker ikke tennene med billig slipestoff fra Vita.
Kjøpte derfor heller en tannkrem på Kiwi, som sikkert er bra og "slipefri"! Gleda meg til å prøve denne nye tannkremen, men da jeg klemte den ut over over tannkosten så var den jo mørkeblå! Jeg mener KNALLblå! Jeg pussa som en gal og skummet ble blåere og blåere, og hva skjer når man blander blå tannkrem med gule tenner..? Jeg har lysegrønne tenner!
Dagens gode råd basert på erfaring er:
Spis ikke nugatti fra kniven! Om du i tillegg vrir den rundt i munnen slik som jeg gjorde kan du være sikker på at en stor bit av gana skrelles av i samme slengen!
Kan samtidig slenge med at det ikke er lurt å klore håret med klorin uavhengig om det er furunålduft i kloren. Håret går i oppløsning og faller av.
mandag 13. september 2010
Liten tid og liten hjerne!
Det er lenge siden jeg har blogga, og det har jeg to gode grunner til!
Nr 1: Jeg har ikke hatt internett.
Nr 2: Jeg har jobba 100% og vært så godt som alene siste tiden.
Det er søren klype meg ikke bare bare å jobbe fulle dager, og likevel ha overskudd til de to håpefulle... Jeg har vært dønn sliten, ikke hatt fokuset oppe i det hele tatt, og all min tålmodighet er på randen... Nå har jeg gått så langt som å bli sær, sliten og ÅPENLYST frustrert når folk spør meg hvordan det går for tiden. "Joda, jeg er sliten!! Sliten, lei og ANER ikke hva jeg skal gjøre med ungene! Eldstemann drømmer seg vekk i eningen, og yngstemann ler når jeg snakker strengt til han!" Nå spør ikke folk hvordan det går lenger, og da jeg var på butikken var det såvidt en pappa fra nabolaget tørte å spørre om jeg hadde det bedre nå.
Det er mye som slutter å virke i hodet når man er sliten... Hukommelsen, luktesansen (!) og tankevirksomheten!
Som da jeg glemte å spraye mitt elektriske nordiske hår her en dag.. Det regna ute, og varmeapparatet stod på for fullt i bilen. Det sier seg selv at uten hårstyling blir håret enda mer elektrisk med varmluft , og etter å ha kjørt rundt 4 mil, så klistra håret seg så inni hampen i øynene at jeg nesten ikke så veien. Hjalp ikke å spytte, hoste og harkle i hånda heller, så til slutt slo det meg at jeg kunne stikke hånda ut for å hente litt vann fra naturen, men da slutta det akkurat å regne. Jeg kjente desperasjonen slo over meg, men så fikk jeg øye på randen av vann som rant ned langs frontruta. Jeg sveiva ned vinduet (JA, jeg har sveiv!), reiv av meg beltet, (litt løgn, jeg har sjelden brukt belte), og bøyde meg frem med hånda på frontruta. Følte meg skikkelig smart, og tenkte at dette hadde ingen andre enn meg funnet på, før noe slo meg som en hammer over lillefingeren. Viskern hadde revet meg til blods i 80 kilometer i timen, men jammen fikk jeg bløyta håret likevel!!
Så har jeg lært også da...
Det er mye som slutter å virke når tiden er kort, og mye skal ha blitt gjort.
Men morsfølelsen og gleden over å ha de små blir aldri borte selv om jeg er sliten av å krangle, megle, rydde og mase... Og når tre-åringen klapper meg på kinnet om kvelden og sier "du e så tjukk og deilig mamma", og seks-åringen forsvarer meg sier "Nei, mamma e ikkje tjukk, ho e tynn som en liten leikebil!!!" ja, da flommer jeg over av varme og er lykkelig som få over at Liam og Heine er nettopp MINE barn!
Nr 1: Jeg har ikke hatt internett.
Nr 2: Jeg har jobba 100% og vært så godt som alene siste tiden.
Det er søren klype meg ikke bare bare å jobbe fulle dager, og likevel ha overskudd til de to håpefulle... Jeg har vært dønn sliten, ikke hatt fokuset oppe i det hele tatt, og all min tålmodighet er på randen... Nå har jeg gått så langt som å bli sær, sliten og ÅPENLYST frustrert når folk spør meg hvordan det går for tiden. "Joda, jeg er sliten!! Sliten, lei og ANER ikke hva jeg skal gjøre med ungene! Eldstemann drømmer seg vekk i eningen, og yngstemann ler når jeg snakker strengt til han!" Nå spør ikke folk hvordan det går lenger, og da jeg var på butikken var det såvidt en pappa fra nabolaget tørte å spørre om jeg hadde det bedre nå.
Det er mye som slutter å virke i hodet når man er sliten... Hukommelsen, luktesansen (!) og tankevirksomheten!
Som da jeg glemte å spraye mitt elektriske nordiske hår her en dag.. Det regna ute, og varmeapparatet stod på for fullt i bilen. Det sier seg selv at uten hårstyling blir håret enda mer elektrisk med varmluft , og etter å ha kjørt rundt 4 mil, så klistra håret seg så inni hampen i øynene at jeg nesten ikke så veien. Hjalp ikke å spytte, hoste og harkle i hånda heller, så til slutt slo det meg at jeg kunne stikke hånda ut for å hente litt vann fra naturen, men da slutta det akkurat å regne. Jeg kjente desperasjonen slo over meg, men så fikk jeg øye på randen av vann som rant ned langs frontruta. Jeg sveiva ned vinduet (JA, jeg har sveiv!), reiv av meg beltet, (litt løgn, jeg har sjelden brukt belte), og bøyde meg frem med hånda på frontruta. Følte meg skikkelig smart, og tenkte at dette hadde ingen andre enn meg funnet på, før noe slo meg som en hammer over lillefingeren. Viskern hadde revet meg til blods i 80 kilometer i timen, men jammen fikk jeg bløyta håret likevel!!
Så har jeg lært også da...
Det er mye som slutter å virke når tiden er kort, og mye skal ha blitt gjort.
Men morsfølelsen og gleden over å ha de små blir aldri borte selv om jeg er sliten av å krangle, megle, rydde og mase... Og når tre-åringen klapper meg på kinnet om kvelden og sier "du e så tjukk og deilig mamma", og seks-åringen forsvarer meg sier "Nei, mamma e ikkje tjukk, ho e tynn som en liten leikebil!!!" ja, da flommer jeg over av varme og er lykkelig som få over at Liam og Heine er nettopp MINE barn!
fredag 27. august 2010
Kjære Gud, gjør meg tynn!
Hvordan i svarte skal jeg få på meg kjolen i morra??? Ok, det er snøring i ryggen, men den kan ikke åpnes mer, og samme hvor mye jeg drar inn magen så står den rett ut. Puppene er så skvisa i denne kjolen at de går i ett med resten av kroppen.. HVOR ER SPYSJUKA NÅR JEG TRENGER DEN MEST??
Vet hva jeg kommer til å prate om i morra.. "Neida, jeg er ikke gravid, jeg har bare gått opp i vekt."
Studerte meg selv i speilet, og kom frem til at om jeg holder inn magen og strekker armene i været så henger kjolen ganske pent. Jeg får vinke høyt, ordne håret, lategjespe og strekke opp armene i morra, så ser folk hvor slank jeg egentlig er!
Jeg har ikke overskudd til å trene. Jeg står opp klokka seks om morran, prøver å vekke eldstemann (yngste vekker meg), maser, roper og kjefter så høyt at alle naboene hører meg (også de på andre siden av gaten), hiver de i bilen, kjører på skole, barnehage så på jobb. Så hente unger, handle, lage middag, leke, kose, rydde, lage kvelds, bade de, legge de, vaske klær, og så sette meg ned for første gang på 15 timer. Er det da jeg skal trene??? Nei, pokker heller, da er jeg heller lubben og glad. Ikke at jeg blir så glad av å være lubben, det er bare noe jeg sier for å gi inntrykk av at jeg er like fornøyd med rompa som for 16 kilo siden!
Jeg blir glad den morningen jeg våkner og ser at kroppen min er tryllet strøken! SLIKT blir vi glade av, jenter!!
Vet hva jeg kommer til å prate om i morra.. "Neida, jeg er ikke gravid, jeg har bare gått opp i vekt."
Studerte meg selv i speilet, og kom frem til at om jeg holder inn magen og strekker armene i været så henger kjolen ganske pent. Jeg får vinke høyt, ordne håret, lategjespe og strekke opp armene i morra, så ser folk hvor slank jeg egentlig er!
Jeg har ikke overskudd til å trene. Jeg står opp klokka seks om morran, prøver å vekke eldstemann (yngste vekker meg), maser, roper og kjefter så høyt at alle naboene hører meg (også de på andre siden av gaten), hiver de i bilen, kjører på skole, barnehage så på jobb. Så hente unger, handle, lage middag, leke, kose, rydde, lage kvelds, bade de, legge de, vaske klær, og så sette meg ned for første gang på 15 timer. Er det da jeg skal trene??? Nei, pokker heller, da er jeg heller lubben og glad. Ikke at jeg blir så glad av å være lubben, det er bare noe jeg sier for å gi inntrykk av at jeg er like fornøyd med rompa som for 16 kilo siden!
Jeg blir glad den morningen jeg våkner og ser at kroppen min er tryllet strøken! SLIKT blir vi glade av, jenter!!
torsdag 26. august 2010
Tid til egenpleie?!!
Vet ikke hvordan det er med dere andre mødre der ute, men her har jeg hverken tid eller overskudd til å drive med noe egenpleie av noe slag. Jeg dusjer og pusser tenner, og der går jeg tom for tid.
Hvordan klarer dere å se så freshe ut?? Jeg kjenner ei trebarnsmamma med en bitteliten baby, og hun ser ut som ei blendareklame! Kjempehyggelig og misunnelsesverdig ren og pen! HOW likssom???
Hver dag tenker jeg at i kveld skal jeg ta en lang dusj og shave både legger og lår, ta ansiktsmaske og kooose meg, men hver kveld tenker jeg det samme; -nei, jeg gidder pokker meg ikke å bruke tid på det..! så legger jeg meg strak på sofaen og koser meg heller med en vingummibjørn.
Venninnene mine napper bryn, renser hud, kjøper nye klær og har sko i fleng. Jeg har bare ikke hatt den interessa. Klær er kjedelig, og jeg vasker fjeset med shampo!
Det er ikke lett å ta seg en lang og god dusj med to gutter som flyr inn og ut av badet mens jeg står der, og en dag så stod min da 5 år gamle sønn midt på gulvet med store øyne og så på meg i dusjen. Jaja, der oppdaga han det med nakenhet, tenkte jeg, men plutselig buste han ut; "Mamma?? Koffår dusja du med truse???" Vel.. var vel ikke akkurat noen truse, men for å si det sånn, så har jeg ikke hatt truse siden da!!!
Krever herved 10 minutter i uka på BARE meg selv, og jeg starter i morra!!
Hvordan klarer dere å se så freshe ut?? Jeg kjenner ei trebarnsmamma med en bitteliten baby, og hun ser ut som ei blendareklame! Kjempehyggelig og misunnelsesverdig ren og pen! HOW likssom???
Hver dag tenker jeg at i kveld skal jeg ta en lang dusj og shave både legger og lår, ta ansiktsmaske og kooose meg, men hver kveld tenker jeg det samme; -nei, jeg gidder pokker meg ikke å bruke tid på det..! så legger jeg meg strak på sofaen og koser meg heller med en vingummibjørn.
Venninnene mine napper bryn, renser hud, kjøper nye klær og har sko i fleng. Jeg har bare ikke hatt den interessa. Klær er kjedelig, og jeg vasker fjeset med shampo!
Det er ikke lett å ta seg en lang og god dusj med to gutter som flyr inn og ut av badet mens jeg står der, og en dag så stod min da 5 år gamle sønn midt på gulvet med store øyne og så på meg i dusjen. Jaja, der oppdaga han det med nakenhet, tenkte jeg, men plutselig buste han ut; "Mamma?? Koffår dusja du med truse???" Vel.. var vel ikke akkurat noen truse, men for å si det sånn, så har jeg ikke hatt truse siden da!!!
Krever herved 10 minutter i uka på BARE meg selv, og jeg starter i morra!!
onsdag 25. august 2010
Fotballmamma!!
Har ikke sovet ett øyeblikk i natt for minstemann i heimen sliter med hånd, fot og munnsyke (ett anna ord for munn og klovsyke. Får små søte barn virkelig det??). Lå å kneip sammen øynene og akkurat da jeg kjente søvna bre seg over meg, ringte vekkerklokka... Dette er det store forandringa fra barnehagen! Man MÅ opp! Nå er det slutt på sein levering de dagene mor er trøtt, og desverre så er ikke lillebrors sykedag gyldig fraværsgrunn for Heine. Men storebror kom seg avgårde nydusja og fin, og stod rak og rett i ryggen da klokka ringte halv ni! Hurra for supermamma! Jeg gjør pliktene mine, og sørger for at alt går riktig for seg. Jeg er voksen!!
Storebror har begynt på fotball idag, og har gjort mamma stolt på bana! En liten tåre er lov når det går opp for en mamma at gutten har blitt stor..
Dette med å ha fotballsønner er nytt for meg, men jeg kan nesten ikke vente med å få drakta og fotballskoa i hus, det er ett nytt kapittel dette! Jeg oser av stolthet!!
Men det er ikke lett for ei Aafk-frelst fotballmamma å rusle rundt på kunstgresset nede på Color line stadion.. Etter treninga idag, tok jeg med meg sønnen min og en kompis bort på klubbrommet en tur, og himmelfallen som jeg var, så kika jeg alle andre steder enn frem..! Rusla meg smilende over bana da det kom en fjortis med vest susende forbi meg med en gjeng på slep. Herregud, tenkte jeg... var da måte på til frekkhet... de burde kanskje ikke løpe så fort forbi meg når jeg gikk med to små barn??! Men skrekkslagen og flau så gikk det opp for meg at det ikke var fjortisene det var noe galt med, men at det var jeg som hadde tråkka i salaten.. Tråkka midt oppi en fotballkamp faktisk..! Og det temmelig midt på bana med en gjeng løpende rundt meg med stygge blikk. Jeg gjorde bare som alle andre villa gjort... Jeg vinka prinsessevink, rista på hodet av meg selv og hoppet smilende av bana.
Vel, slike dager skal feires med en liten klatt sjokoladepudding og en halvliter vaniljesaus, men blakk som jeg er så ble det med sausen..! Ingen som skjønner dette med meg og saus... Får hele tiden høre at; "Man blir jo så oppblåst av sånne usunne ting, hvordan KLARER du å drikke saus???" Oppblåst av saus?? Hva pokker blir man av fiber?? Kan like godt kose meg før jeg blåses opp!
Storebror har begynt på fotball idag, og har gjort mamma stolt på bana! En liten tåre er lov når det går opp for en mamma at gutten har blitt stor..
Dette med å ha fotballsønner er nytt for meg, men jeg kan nesten ikke vente med å få drakta og fotballskoa i hus, det er ett nytt kapittel dette! Jeg oser av stolthet!!
Men det er ikke lett for ei Aafk-frelst fotballmamma å rusle rundt på kunstgresset nede på Color line stadion.. Etter treninga idag, tok jeg med meg sønnen min og en kompis bort på klubbrommet en tur, og himmelfallen som jeg var, så kika jeg alle andre steder enn frem..! Rusla meg smilende over bana da det kom en fjortis med vest susende forbi meg med en gjeng på slep. Herregud, tenkte jeg... var da måte på til frekkhet... de burde kanskje ikke løpe så fort forbi meg når jeg gikk med to små barn??! Men skrekkslagen og flau så gikk det opp for meg at det ikke var fjortisene det var noe galt med, men at det var jeg som hadde tråkka i salaten.. Tråkka midt oppi en fotballkamp faktisk..! Og det temmelig midt på bana med en gjeng løpende rundt meg med stygge blikk. Jeg gjorde bare som alle andre villa gjort... Jeg vinka prinsessevink, rista på hodet av meg selv og hoppet smilende av bana.
Vel, slike dager skal feires med en liten klatt sjokoladepudding og en halvliter vaniljesaus, men blakk som jeg er så ble det med sausen..! Ingen som skjønner dette med meg og saus... Får hele tiden høre at; "Man blir jo så oppblåst av sånne usunne ting, hvordan KLARER du å drikke saus???" Oppblåst av saus?? Hva pokker blir man av fiber?? Kan like godt kose meg før jeg blåses opp!
En mamma er og blir en mamma!
Ikke skryt for mye av barna dine mens de befinner seg i nærheten! De trenger ikke å høre hva du sier, men åpner du munnen din for å skryte av hvor flink han/hun har blitt til både det ene og andre, så skal jeg love deg at det slår ut helt motsatt vei!
Hadde min kjære svigerinne på besøk, og siden barna våre er like gamle, blir det til at vi snakker en del om utvikling og ferdigheter. Det er slett ikke en konkurranse, men vi liker jo begge to at våre egne barn lærer seg ting FØR den andre!
Satt ute på verandaen og snakka om bleieslutt og dogåing, og jeg sa høyt; "Det er bare helt utrolig med Liam, han har ikke hatt ett eneste uhell på 3 uker!! Ikke ett bittelite ett om natta en gang!" Hadde ikke før fått lagt punktumet i setninga før det kommer en tre-åring springende på verandaen og roper; "SHORTSEN MIN E VÅÅÅT! E HAR TISSA ME UT!!" Faen, tenkte jeg... "Uff da.." sa jeg!
Gikk ikke mer enn en halvtime før gutten kom løpende ut på verandaen enda en gang og pekte på nye shortsen sin og proklamerte at den var våt denne også, og irritert over at han måtte gjøre dette rett etter jeg hadde skrytt av hvor flink han var, dro jeg han inn og skifta shortsen igjen.
"Stakkars liten, dette var jo helt unormalt.. har ALDRI skjedd før", sa jeg. Men egentlig tenkte jeg;.. hva pokker.. Har hun bedt han om å gjøre det eller????
Likedan med eldstemann som har vært så rolig, behagelig og veloppdratt hele livet. Hadde ikke før fått fortalt at jeg aldri har hatt problemer med han før han slo kompisen sin i hodet med en spade i sandkassa. Temmelig hardt faktisk... Men jeg klarer jo å skryte av han da også! "Jeg er sååå glad for at han endelig har lært seg å TA igjen!!"
Dette gjelder katten også... Ja, han er nydelig han Silas.. Og så snill! Biter aldri, er med på alt, og er verdens herligste katt. Best i verden!! Så setter han seg ned og tisser på jakka til bestevenninna mi AS WE SPEAK!!
Visste likssom ikke helt hva jeg skulle si, men fikk overbevist min gode venninne om at katten fortsatt var særdeles klok som hadde tisset på en supertett regnjakke og ikke en skinnjakke eller noe annet som ikke kunne vaskes..!
Jeg innrømmer det!! Jeg er ei Myrsnipe!!
Hadde min kjære svigerinne på besøk, og siden barna våre er like gamle, blir det til at vi snakker en del om utvikling og ferdigheter. Det er slett ikke en konkurranse, men vi liker jo begge to at våre egne barn lærer seg ting FØR den andre!
Satt ute på verandaen og snakka om bleieslutt og dogåing, og jeg sa høyt; "Det er bare helt utrolig med Liam, han har ikke hatt ett eneste uhell på 3 uker!! Ikke ett bittelite ett om natta en gang!" Hadde ikke før fått lagt punktumet i setninga før det kommer en tre-åring springende på verandaen og roper; "SHORTSEN MIN E VÅÅÅT! E HAR TISSA ME UT!!" Faen, tenkte jeg... "Uff da.." sa jeg!
Gikk ikke mer enn en halvtime før gutten kom løpende ut på verandaen enda en gang og pekte på nye shortsen sin og proklamerte at den var våt denne også, og irritert over at han måtte gjøre dette rett etter jeg hadde skrytt av hvor flink han var, dro jeg han inn og skifta shortsen igjen.
"Stakkars liten, dette var jo helt unormalt.. har ALDRI skjedd før", sa jeg. Men egentlig tenkte jeg;.. hva pokker.. Har hun bedt han om å gjøre det eller????
Likedan med eldstemann som har vært så rolig, behagelig og veloppdratt hele livet. Hadde ikke før fått fortalt at jeg aldri har hatt problemer med han før han slo kompisen sin i hodet med en spade i sandkassa. Temmelig hardt faktisk... Men jeg klarer jo å skryte av han da også! "Jeg er sååå glad for at han endelig har lært seg å TA igjen!!"
Dette gjelder katten også... Ja, han er nydelig han Silas.. Og så snill! Biter aldri, er med på alt, og er verdens herligste katt. Best i verden!! Så setter han seg ned og tisser på jakka til bestevenninna mi AS WE SPEAK!!
Visste likssom ikke helt hva jeg skulle si, men fikk overbevist min gode venninne om at katten fortsatt var særdeles klok som hadde tisset på en supertett regnjakke og ikke en skinnjakke eller noe annet som ikke kunne vaskes..!
Jeg innrømmer det!! Jeg er ei Myrsnipe!!
tirsdag 24. august 2010
Mine siste alvorlige talefeil på jobb!
Det er ikke kult å ha talefeil når man jobber med barn...
"Vil du ha ett ronkeapebrett, lille venn?? Øh.. meinte ett RONKEAPEBRETT! Nei, Ro.. rooonk.. ro.. VIL DU HA ETT SÅNT???"
Det er laaangt fra kult! Hvertfall når ped-leder står bak meg med store øyne og ser sjokkert ut. Hvor vanskelig kan det være å si rompeakebrett? Jo, i 10 minus og med hakkende tenner kan det være så inni hampen vanskelig å si!!
"Lille tullemus!! Lille rare fisunge, pass deg, nå TAR jeg deg! DER tok jeg deg din fisemus!!" Shit altså... for en flau ting å si!!!
Eller når sjefen ringte og tilbydde meg fast stilling og jeg svarte; "Du ANER ikke hvor gra jeg blir!!" og hun svarte lattermildt; Å? Ble du det??? Døde nesten av skam...
Det gjelder å holde tunga rett i munnen!!
Ha en fin dag alle lesere:)
"Vil du ha ett ronkeapebrett, lille venn?? Øh.. meinte ett RONKEAPEBRETT! Nei, Ro.. rooonk.. ro.. VIL DU HA ETT SÅNT???"
Det er laaangt fra kult! Hvertfall når ped-leder står bak meg med store øyne og ser sjokkert ut. Hvor vanskelig kan det være å si rompeakebrett? Jo, i 10 minus og med hakkende tenner kan det være så inni hampen vanskelig å si!!
"Lille tullemus!! Lille rare fisunge, pass deg, nå TAR jeg deg! DER tok jeg deg din fisemus!!" Shit altså... for en flau ting å si!!!
Eller når sjefen ringte og tilbydde meg fast stilling og jeg svarte; "Du ANER ikke hvor gra jeg blir!!" og hun svarte lattermildt; Å? Ble du det??? Døde nesten av skam...
Det gjelder å holde tunga rett i munnen!!
Ha en fin dag alle lesere:)
mandag 23. august 2010
Redd barna! Og isbjørnene!!!
Føk ned på Kiwi etter jobben idag for min ukentlige storhandel, og der stod representantene for "Redd Barna". Løp fort forbi dem siden jeg ikke kan fordra å bli stoppet på den måten, og handla det jeg skulle. Kom ut igjen med ei overfyllt handlekorg, og unngikk all blikkontakt men ble likevel stoppa... "Hva tycker du om redd barnen?" (???!!!!) "Jo, jeg er kjempeimponert over dere og syns dere gjør en fantastisk jobb! Heia dere, sier jeg!!" svarte jeg, så løp jeg så fort jeg kunne bort til bilen før han rakk å si noe mer.
Hva skulle jeg si da? Har ikke råd?? Der stod jeg med ei handlekorg med ett verdiinnhold på 1600,-... Jeg har bare helt noia for å bli stående utenfor inngangsdøra til Kiwi midt i rushen!
Jeg løy for redd barna og har skrekkelig dårlig samvittighet!
Jeg har flere ganger vurdert å bli Unicef- eller Plan-fadder, for jeg mener de gjør en fantastisk jobb, men har likssom ikke kommet meg så langt... Isbjørn-fadder har jeg derimot rukket å bli, og oppfordrer flere til å gjøre det samme!! Det er kult å være isbjørnunge-fadder!! De trenger hjelp og støtte de også, så her er min oppfordring!!
http://www.wwf.no/fadder/isbjornfadder.php?utm_campaign=1&utm_medium=2&utm_source=1
Hva skulle jeg si da? Har ikke råd?? Der stod jeg med ei handlekorg med ett verdiinnhold på 1600,-... Jeg har bare helt noia for å bli stående utenfor inngangsdøra til Kiwi midt i rushen!
Jeg løy for redd barna og har skrekkelig dårlig samvittighet!
Jeg har flere ganger vurdert å bli Unicef- eller Plan-fadder, for jeg mener de gjør en fantastisk jobb, men har likssom ikke kommet meg så langt... Isbjørn-fadder har jeg derimot rukket å bli, og oppfordrer flere til å gjøre det samme!! Det er kult å være isbjørnunge-fadder!! De trenger hjelp og støtte de også, så her er min oppfordring!!
http://www.wwf.no/fadder/isbjornfadder.php?utm_campaign=1&utm_medium=2&utm_source=1
Siw i bilen (del 2)
Fatter ikke hvorfor det skal være så fort gjort for enkelte å tabbe seg ut..! (Les: MEG!!)
Jeg har ofte oppdaga at jeg har gått med dopapir hengende på skoa etter dobesøk, og da snakker jeg ikke om ute på byen midt på natta der ingen ser deg, jeg snakker om å stå på en bokhandel og oppdage at jeg har en halvmeter med grått resirkulert dopapir hengende på slep etter meg. Har blitt veldig flink til å se etter hver gang jeg har vært på toalettet nå, og jeg snur meg og sjekker mange ganger i tilfelle jeg har oversett det første gangen.
Jeg har temmelig dårlig syn, og brillene mine er utdatert og har ikke den styrken de burde hatt, og da gidder jeg heller ikke å ta dem på, men slenger de rundtomkring i bilen sånn i tilfelle jeg blir stoppa i en synskontroll... (blir man egentlig det, eller kom øyenlegen med svadaprat..?)
Det var ei kort periode en vinter at jeg prøvde å venne meg til å bruke dem, og en kveld jeg skulle kjøre fra Vestnes til Ålesund satte jeg meg i bilen, pussa brillene og tok dem på. Syntes ikke de var videre til hjelp, men var flink jente og hadde de på hele veien for det! Var innom stopp69 på Sjøholt og fyllte bensin og kjøpte meg litt snop til natta, og syntes betjeningen var litt merkelig. "Herregud for noen folk" tenkte jeg og hevet hodet for vise at jeg hadde selvtillitt i fleng selv om jeg hadde brillene på, og kjørte videre.
Kom omsider hjem, og da jeg så meg i speilet var det likssom noe som ikke stemte helt... Stod ganske lenge og studerte meg selv før jeg oppdaga det!! Det ene brilleglasset mitt var ikke der lenger og det gikk opp for meg at jeg hadde kjørt bil og HANDLA PÅ STOPPEN med ett brilleglass!!
Nå aner jeg ikke helt hvor de brillene er hen engang... Trafikkfarlig er det nok ingen tvil om at jeg er...
Jeg har ofte oppdaga at jeg har gått med dopapir hengende på skoa etter dobesøk, og da snakker jeg ikke om ute på byen midt på natta der ingen ser deg, jeg snakker om å stå på en bokhandel og oppdage at jeg har en halvmeter med grått resirkulert dopapir hengende på slep etter meg. Har blitt veldig flink til å se etter hver gang jeg har vært på toalettet nå, og jeg snur meg og sjekker mange ganger i tilfelle jeg har oversett det første gangen.
Jeg har temmelig dårlig syn, og brillene mine er utdatert og har ikke den styrken de burde hatt, og da gidder jeg heller ikke å ta dem på, men slenger de rundtomkring i bilen sånn i tilfelle jeg blir stoppa i en synskontroll... (blir man egentlig det, eller kom øyenlegen med svadaprat..?)
Det var ei kort periode en vinter at jeg prøvde å venne meg til å bruke dem, og en kveld jeg skulle kjøre fra Vestnes til Ålesund satte jeg meg i bilen, pussa brillene og tok dem på. Syntes ikke de var videre til hjelp, men var flink jente og hadde de på hele veien for det! Var innom stopp69 på Sjøholt og fyllte bensin og kjøpte meg litt snop til natta, og syntes betjeningen var litt merkelig. "Herregud for noen folk" tenkte jeg og hevet hodet for vise at jeg hadde selvtillitt i fleng selv om jeg hadde brillene på, og kjørte videre.
Kom omsider hjem, og da jeg så meg i speilet var det likssom noe som ikke stemte helt... Stod ganske lenge og studerte meg selv før jeg oppdaga det!! Det ene brilleglasset mitt var ikke der lenger og det gikk opp for meg at jeg hadde kjørt bil og HANDLA PÅ STOPPEN med ett brilleglass!!
Nå aner jeg ikke helt hvor de brillene er hen engang... Trafikkfarlig er det nok ingen tvil om at jeg er...
Siw i bilen (del 1)
Vi kjørte opp på Frøya i fjor sommer, og det er nok viden kjent blant de som kjenner oss at Stefan aldri får kjøre. Jeg sitter aldri på med NOEN, for skal jeg noen plass, ja da skal jeg ha en erfaren og trygg sjåfør! Meg selv!!
Det er ganske mange svingete veier med 50-soner på vei opp til Frøya, og da jeg endelig kom meg på ei langstrekke og kunne gasse på litt, så lente jeg meg bakover, dro på meg mine lilla solbriller og nøt det! Plutselig så åpenbarer det seg to gule menn i veikanten, jeg heiv meg på bremsa, hylte ut "KONTROLL!!! PÅ MED BELTET!!" og kjente at det verka i beina av nervøsitet! Hæ?? Hvor?? sa de andre, men jeg hadde så høy puls og var så sint på meg selv at jeg greide ikke å svare engang, men la meg i 60 og forberedte meg på to år uten lappen.. Akkurat da jeg skulle til å blinke inn fikk synet skikkelig tak, og jeg så hvem som egentlig stod der... En ti år gammel gutt på sykkel med hjelm og refleksvest og en stor gul diplomis-figur med hånda og isen i været!! Penger spart, gitt;)
På vei ned igjen fra frøya havna jeg bak de største idiotene jeg vet om bak ett ratt!
1: Biler med campingvogn. Sjåførene er redd vogna skal velte og bremser ned til 50 hver gang de skal gjennom en sving!
2: Bobiler. Sjåføren er redd vasene, koppene og telysene skal velte, eller i verste fall fly frem i fronruta så han holder 50 hele veien, men bremser ekstra i svingene.
3: Gamle menn med hatt!!! De tok lappen på 50-tallet da det fantes hverken skilt, rundkjøringer eller andre biler på veien og har ei oppfatning av at de gamle er eldst og de beste sjåførene siden de har vært på veiene i 60-70 år. De er hvertfall eldst...
Jeg lå bak de, og irriterte meg voldsomt før jeg endelig fikk anledning til å kjøre forbi! Druste forbi og tok noen muligens tvilsomme forbikjøringer, men endelig lå jeg først i køa og syntes alt var herlig. Plutselig så henger det en svart prikk foran nesa mi, og da det gikk opp for meg at det var en edderkopp som hang fra solskjermen ble jeg grepet av panikk og bråbremsa midt oppå Fursetfjellet, dro opp håndbrekket og tok ei kung-fu-rulle ut av bilen uten å se meg hverken frem eller tilbake. "Hva i faen driver du med??!" ropte Stefan, og jeg hiksta frem hva som hang i bilen. Han slo villt rundt seg med en avis, og der lå jeg panikkslagen med tårene sprutende midt på veien! Kom meg inn i bilen igjen akkurat tidsnok til å starte bilen igjen og unngikk såvidt å bli forbikjørt av bestefar med hatten!
Men sitter fortsatt aldri på med noen!
Det er ganske mange svingete veier med 50-soner på vei opp til Frøya, og da jeg endelig kom meg på ei langstrekke og kunne gasse på litt, så lente jeg meg bakover, dro på meg mine lilla solbriller og nøt det! Plutselig så åpenbarer det seg to gule menn i veikanten, jeg heiv meg på bremsa, hylte ut "KONTROLL!!! PÅ MED BELTET!!" og kjente at det verka i beina av nervøsitet! Hæ?? Hvor?? sa de andre, men jeg hadde så høy puls og var så sint på meg selv at jeg greide ikke å svare engang, men la meg i 60 og forberedte meg på to år uten lappen.. Akkurat da jeg skulle til å blinke inn fikk synet skikkelig tak, og jeg så hvem som egentlig stod der... En ti år gammel gutt på sykkel med hjelm og refleksvest og en stor gul diplomis-figur med hånda og isen i været!! Penger spart, gitt;)
På vei ned igjen fra frøya havna jeg bak de største idiotene jeg vet om bak ett ratt!
1: Biler med campingvogn. Sjåførene er redd vogna skal velte og bremser ned til 50 hver gang de skal gjennom en sving!
2: Bobiler. Sjåføren er redd vasene, koppene og telysene skal velte, eller i verste fall fly frem i fronruta så han holder 50 hele veien, men bremser ekstra i svingene.
3: Gamle menn med hatt!!! De tok lappen på 50-tallet da det fantes hverken skilt, rundkjøringer eller andre biler på veien og har ei oppfatning av at de gamle er eldst og de beste sjåførene siden de har vært på veiene i 60-70 år. De er hvertfall eldst...
Jeg lå bak de, og irriterte meg voldsomt før jeg endelig fikk anledning til å kjøre forbi! Druste forbi og tok noen muligens tvilsomme forbikjøringer, men endelig lå jeg først i køa og syntes alt var herlig. Plutselig så henger det en svart prikk foran nesa mi, og da det gikk opp for meg at det var en edderkopp som hang fra solskjermen ble jeg grepet av panikk og bråbremsa midt oppå Fursetfjellet, dro opp håndbrekket og tok ei kung-fu-rulle ut av bilen uten å se meg hverken frem eller tilbake. "Hva i faen driver du med??!" ropte Stefan, og jeg hiksta frem hva som hang i bilen. Han slo villt rundt seg med en avis, og der lå jeg panikkslagen med tårene sprutende midt på veien! Kom meg inn i bilen igjen akkurat tidsnok til å starte bilen igjen og unngikk såvidt å bli forbikjørt av bestefar med hatten!
Men sitter fortsatt aldri på med noen!
søndag 22. august 2010
Stefan er en helt!!!
Jeg kan være en vanskelig kjæreste... Jeg er vanskelig å forstå, jeg har vanskelig for å forstå, og misforståelser dras fort til min fordel. Stefan gir seg fordi han velger sine kamper som han sier.. Jeg smiler med og sier at ja, du er en smart samboer, men inni meg så tenker jeg at; "Ånei du, her er det JEG som vil vinne!!"
Å spørre om hva han syns om vekta mi er enda ett problem jeg skaper. "Syns du jeg har blitt tjukk???" og får til svar at "Nei, jeg liker deg akkurat som du er, du er herlig." er ikke bra nok. Så spør jeg meg selv hva som er bra nok da..? Han kan ikke svare at jeg ikke er tjukk, for da mener jeg han lyver, og svarer han at jeg ER tjukk flyr han på trynet og ræva ut! Sier han at han syns jeg er passe og er herlig som jeg er, så mener jeg han svarer etter boka og ikke er ærlig, og sier han at jeg kunne ha begynt å trene litt så styrter jeg en halvliter vaniljesaus i trass. Rett og slett fordi jeg ikke gjør som andre sier!!
Eller når jeg henger opp to kjoler... "Hvilken liker du best? Hvilken skal jeg ha på meg?" og han svarer "Den til høyre!" Å??? Er den andre stygg? Kler jeg ikke den?? Hva er galt med den? Stakkars Stefan...
Jeg ligger rett ut på sofaen og tilsynelatende slapper av, men inni meg så bruser det i hodet mens jeg ser meg febrilsk rundt og leter etter støv og lager ei arbeidsliste i hodet. Plutselig spretter jeg opp så potetgullet og smågodtet flakser rundt meg mens jeg roper ampert: Det ser jo faen ikkje UT her!!!! Henter støvsuger, vaskebøtte, hiver ut tepper og løper rundt som en annen galning og smeller med ting. "Skal e hjelpe de, Siw..?" NEI, e klara sjøl!! Hvis du ikkje ser kor jævlig her e så kan du bare sitte der! Tilbake sitter en lamslått mann som lurer på når lynet slo ned... Hvem kan klandre han..?
Jeg er heldig som har en så fantastisk kjæreste! Han stiller opp, forstår meg, og aksepterer meningene mine. Han mener ikke at jeg trenger en psykolog når jeg låser alle vinduer, dører og får noia og blir husredd når jeg er hjemme alene. Han er enig i at det finnes en paranormal verden, og når jeg bastant mener at det pågår en stor krig i en annen dimensjon og at i 2012 kommer alt til å smelte sammen og vi får ei stor forandring på jorda.. ja da nikker han og syns det er interessant! Han har aksept for at jeg har mine merkelige ting, mange tabber, ett innviklet syn på ting, og han er akkurat like glad i meg for det!
Han er en fantastisk far, og en herlig samboer, og jeg skal ta så godt vare på han som overhodet mulig! Nå og i all fremtid!
Å spørre om hva han syns om vekta mi er enda ett problem jeg skaper. "Syns du jeg har blitt tjukk???" og får til svar at "Nei, jeg liker deg akkurat som du er, du er herlig." er ikke bra nok. Så spør jeg meg selv hva som er bra nok da..? Han kan ikke svare at jeg ikke er tjukk, for da mener jeg han lyver, og svarer han at jeg ER tjukk flyr han på trynet og ræva ut! Sier han at han syns jeg er passe og er herlig som jeg er, så mener jeg han svarer etter boka og ikke er ærlig, og sier han at jeg kunne ha begynt å trene litt så styrter jeg en halvliter vaniljesaus i trass. Rett og slett fordi jeg ikke gjør som andre sier!!
Eller når jeg henger opp to kjoler... "Hvilken liker du best? Hvilken skal jeg ha på meg?" og han svarer "Den til høyre!" Å??? Er den andre stygg? Kler jeg ikke den?? Hva er galt med den? Stakkars Stefan...
Jeg ligger rett ut på sofaen og tilsynelatende slapper av, men inni meg så bruser det i hodet mens jeg ser meg febrilsk rundt og leter etter støv og lager ei arbeidsliste i hodet. Plutselig spretter jeg opp så potetgullet og smågodtet flakser rundt meg mens jeg roper ampert: Det ser jo faen ikkje UT her!!!! Henter støvsuger, vaskebøtte, hiver ut tepper og løper rundt som en annen galning og smeller med ting. "Skal e hjelpe de, Siw..?" NEI, e klara sjøl!! Hvis du ikkje ser kor jævlig her e så kan du bare sitte der! Tilbake sitter en lamslått mann som lurer på når lynet slo ned... Hvem kan klandre han..?
Jeg er heldig som har en så fantastisk kjæreste! Han stiller opp, forstår meg, og aksepterer meningene mine. Han mener ikke at jeg trenger en psykolog når jeg låser alle vinduer, dører og får noia og blir husredd når jeg er hjemme alene. Han er enig i at det finnes en paranormal verden, og når jeg bastant mener at det pågår en stor krig i en annen dimensjon og at i 2012 kommer alt til å smelte sammen og vi får ei stor forandring på jorda.. ja da nikker han og syns det er interessant! Han har aksept for at jeg har mine merkelige ting, mange tabber, ett innviklet syn på ting, og han er akkurat like glad i meg for det!
Han er en fantastisk far, og en herlig samboer, og jeg skal ta så godt vare på han som overhodet mulig! Nå og i all fremtid!
Stefan: Dette kan du gjerne minne meg på at jeg har skrevet, men bruker du de øverste blokkene mot meg i en diskusjon så sletter jeg det og nekter for at jeg har skrevet det!
Karma for alle!! Inkludert meg selv..!
Jeg har en voldsom tro på karma!! Alt det du gir, det kommer tilbake, og det gjelder både på godt og vondt!
Vær mot andre som du vil andre skal være mot deg, heter det, og jeg prøver å være så snill jeg bare kan!
Det er faktisk ganske vanskelig å ikke ha denne "gi-faen"-holdninga som jeg kanskje gir uttrykk for at jeg har, og det toppa seg litt igjen nå i Riga der det er så mange fattige små barn.. Hadde de sett rommene til guttene her i huset er jeg ganske sikker på at de hadde trodd at de hadde kommet til en en mini-Brio-butikk!
Vi satt ute på ei uteservering og tok ett par pils, og bort kom ei eldre dame. Shabby, illeluktende og meget fattig, kom hun bort til meg og solgte postkort. Jeg gir alltid til tiggere, kjøper alltid noe rask, og har til og med kjøpt mat og drikke og lett opp de stakkars mødrene med små barn som ikke har noenting her i livet. I mitt neste liv kan det være min og mine barns tur, og da håper jeg det kommer ei snill dame og gir oss noe godt å spise også! Vaniljesaus og skive med egg mottas da med ett stort takk og en velsignelse!
Uansett, det var den dama med postkorta... Hun la de utover på bordet, og jeg plukka ut tre stykker, og spurte hva de kosta. "I don`t know.. I`m very very very poor.. you give me four lats..?" sa hun. Det tilsvarer en femtilapp, og jeg ga henne seks lats og fikk ett kyss på hvert kinn da hun glad mottok de. Straks etter hun hadde gått begynte jeg å minne Stefan på at jeg har tro på karma, og at jeg helt sikkert fikk det bedre av å gi henne litt ekstra.
Vi tok oss en tur på spa, og etter spaet kjøpte jeg meg en temmelig dyr og spesiell krem de solgte der, og vi gikk opp rommet på hotellet igjen.
Litt utpå kvelden tok jeg frem denne posen med krem jeg hadde kjøpt, og der lå TO kremer! Jeg sjekka kvitteringa og såg at jeg hadde betalt for bare den ene kremen, men at hun stakkars på spaet hadde lagt ned den andre ved ett uhell...
Hva gjorde jeg?? Er dere ikke enige i at dette er karma..? Jeg tenkte for meg selv at siden jeg kjøpte tre postkort av denne damen, så fikk jeg tilbake i mangfold nå og beholdt kremen, og at hvis jeg blir straffet for det så måtte det bli i tollen siden jeg hadde med meg litt mer enn det som er lovlig å ta med inn til Norge.
Jeg ble ikke stoppa i tollen, og mener derfor at hun snille dama på spaet har noe veldig godt i vente siden hun ga meg denne kremen ved ett uhell.
Karma kommer til alle, og nå var det min tur!!
Vær mot andre som du vil andre skal være mot deg, heter det, og jeg prøver å være så snill jeg bare kan!
Det er faktisk ganske vanskelig å ikke ha denne "gi-faen"-holdninga som jeg kanskje gir uttrykk for at jeg har, og det toppa seg litt igjen nå i Riga der det er så mange fattige små barn.. Hadde de sett rommene til guttene her i huset er jeg ganske sikker på at de hadde trodd at de hadde kommet til en en mini-Brio-butikk!
Vi satt ute på ei uteservering og tok ett par pils, og bort kom ei eldre dame. Shabby, illeluktende og meget fattig, kom hun bort til meg og solgte postkort. Jeg gir alltid til tiggere, kjøper alltid noe rask, og har til og med kjøpt mat og drikke og lett opp de stakkars mødrene med små barn som ikke har noenting her i livet. I mitt neste liv kan det være min og mine barns tur, og da håper jeg det kommer ei snill dame og gir oss noe godt å spise også! Vaniljesaus og skive med egg mottas da med ett stort takk og en velsignelse!
Uansett, det var den dama med postkorta... Hun la de utover på bordet, og jeg plukka ut tre stykker, og spurte hva de kosta. "I don`t know.. I`m very very very poor.. you give me four lats..?" sa hun. Det tilsvarer en femtilapp, og jeg ga henne seks lats og fikk ett kyss på hvert kinn da hun glad mottok de. Straks etter hun hadde gått begynte jeg å minne Stefan på at jeg har tro på karma, og at jeg helt sikkert fikk det bedre av å gi henne litt ekstra.
Vi tok oss en tur på spa, og etter spaet kjøpte jeg meg en temmelig dyr og spesiell krem de solgte der, og vi gikk opp rommet på hotellet igjen.
Litt utpå kvelden tok jeg frem denne posen med krem jeg hadde kjøpt, og der lå TO kremer! Jeg sjekka kvitteringa og såg at jeg hadde betalt for bare den ene kremen, men at hun stakkars på spaet hadde lagt ned den andre ved ett uhell...
Hva gjorde jeg?? Er dere ikke enige i at dette er karma..? Jeg tenkte for meg selv at siden jeg kjøpte tre postkort av denne damen, så fikk jeg tilbake i mangfold nå og beholdt kremen, og at hvis jeg blir straffet for det så måtte det bli i tollen siden jeg hadde med meg litt mer enn det som er lovlig å ta med inn til Norge.
Jeg ble ikke stoppa i tollen, og mener derfor at hun snille dama på spaet har noe veldig godt i vente siden hun ga meg denne kremen ved ett uhell.
Karma kommer til alle, og nå var det min tur!!
torsdag 19. august 2010
Ett par kilo opp i vekt... I front!!
Fordelen med å gå opp i vekt er at puppene blir større... Ulempen med det er at bh`ene ikke lenger passer, jeg bare TROR de gjør det!
Stressa meg avgårde på jobb etter å ha fulgt Heine til første skoledag, og braste rett inn på avdelinga hvor jeg holder til. Blid og glad snakka jeg med alle sammen, og holdt humøret oppe selv om jeg har gitt slipp på seksåringen min og overlatt han 30% til skolesystemet. Men syntes folk var passe avmålte, og ingen så meg i øynene når de snakka til meg... Etter ett par timer på jobb løp jeg en rask tur inn på toalettet, og da jeg stod foran speilet oppdaga jeg to brune flekker på min hvite gjennomsiktige(!!!!) t-skjorte!! I ett optimistisk øyeblikk håpte jeg at det var kaffe, men jeg har altså blottet brystvortene mine på min aller første arbeidsdag i fast jobb!!!
Konklusjonen er: Når trusestørrelsen øker ett par hakk, så gjør som regel overdelen det også!
Stressa meg avgårde på jobb etter å ha fulgt Heine til første skoledag, og braste rett inn på avdelinga hvor jeg holder til. Blid og glad snakka jeg med alle sammen, og holdt humøret oppe selv om jeg har gitt slipp på seksåringen min og overlatt han 30% til skolesystemet. Men syntes folk var passe avmålte, og ingen så meg i øynene når de snakka til meg... Etter ett par timer på jobb løp jeg en rask tur inn på toalettet, og da jeg stod foran speilet oppdaga jeg to brune flekker på min hvite gjennomsiktige(!!!!) t-skjorte!! I ett optimistisk øyeblikk håpte jeg at det var kaffe, men jeg har altså blottet brystvortene mine på min aller første arbeidsdag i fast jobb!!!
Konklusjonen er: Når trusestørrelsen øker ett par hakk, så gjør som regel overdelen det også!
onsdag 18. august 2010
Hvorfor selger de ikke vaniljesaus med skrukork..??Den er designet på en sånn måte at jeg ikke kan ha den åpnet i kjøleskapet mitt..!
Fordeler og ulemper med skrukork:
Fordel: Man kan spare (?!)
Man må ikke drikke hele på en gang (?!)
Den kan ligge i kjøleskapet
Ulemper: Man har ingen grunn til å drikke hele på en gang
Jeg er noen ganger å effektiv at jeg glemmer å tenke... Det kan føre til både uhell, misforståelser og ekstra arbeid for meg selv. Tenkte å fortelle litt om det, men til mer jeg tenker på det, jo mer sensurerer jeg!
Har jo den gangen da jeg hadde fått ekstra mye lønn, og jeg gikk amokk på Rema.. ja REMA! Noen shopper klær, jeg shopper mat og drikke i store kvantum, og det for flere tusen kroner selv om jeg egentlig ikke trenger noe! Etter endt handlerunde (ca 2500,-) hadde jeg bare stabla alle varene mine oppi korga til jeg ble ferdig, så ringte jeg min daværende samboer og ba om bærehjelp de 200 metrene hjem. "Jeg er ikke hjemme", svarte han, og jeg kjente panikken bre seg..!! Fem minutter til stengetid, og der stod jeg med elleve fulle handleposer alene uten hjelp. Hva gjør man?? Jo, jeg fikk pressa seks poser i ene hånda og fem i den andre, dro pusten og løfta av all kraft! Halvveis i løftet kjente jeg at dette går aldri bra, men siden jeg ikke gir meg så lett så dro jeg posene til meg da jeg trodde jeg hadde løfta de høyt nok... Jeg fikk overbalanse, vogna velta med alle varene i, jeg ramla bakover med elleve handleposer og ei vogn over meg, og de ti personene som stod i køa bak meg brølte av latter..! Hvor flau er det egentlig fysisk mulig å bli?? Krøp villt rundt på gulvet og samla sammen tomater, melkekartonger, hermetikkbokser mens jeg prøvde å gjøre meg så usynlig som overhodet mulig. Slett ikke mulig!
Jeg overhørte tilbudene om hjelp, og brølte til slutt at "I KLARA SJØL!!!", og halta meg hjem igjen med mine elleve fulle poser. Fadesen førte til forstua fot, krykker og sykemelding ei uke!
Har alltid vært redd for å komme for sent, eller for å glemme å møte opp!
Inntil flere ganger har jeg heseblesende sendt ungene avgårde, vært stressa sint og frustrert og dukka opp steder jeg ikke trengte å være den dagen, og samtlige ganger har vært på vinterstid med mye snø! "Kommer du idag..? Du har jo fri idag..?", "Det er ikke idag du har time, det er i morra" og "Nå tror jeg du har kommet feil..?"
Å glemme å låse på offentlige unisex-toalett er ikke fremmed for meg.. Å sitte på en do i finkjole og høye hæler, og samtidig være så langt fra døra at det ikke er mulig å strekke hånda frem for å avverge skaden har nylig hendt meg. Hvorfor skal det være så vanskelig for meg å låse? Noen dører har lurelåser! Man tror at døren er låst, tror man er trygg, og plutselig går døra opp mens man selv sitter fastlimt på doskåla, og inn kommer en stor hårete mann! Jeg må tiltrekke meg slikt på en eller annen måte, for jeg hører aldri at slikt skjer med andre...
Heldigvis så husker jeg meg selv innimellom!
Har jo den gangen da jeg hadde fått ekstra mye lønn, og jeg gikk amokk på Rema.. ja REMA! Noen shopper klær, jeg shopper mat og drikke i store kvantum, og det for flere tusen kroner selv om jeg egentlig ikke trenger noe! Etter endt handlerunde (ca 2500,-) hadde jeg bare stabla alle varene mine oppi korga til jeg ble ferdig, så ringte jeg min daværende samboer og ba om bærehjelp de 200 metrene hjem. "Jeg er ikke hjemme", svarte han, og jeg kjente panikken bre seg..!! Fem minutter til stengetid, og der stod jeg med elleve fulle handleposer alene uten hjelp. Hva gjør man?? Jo, jeg fikk pressa seks poser i ene hånda og fem i den andre, dro pusten og løfta av all kraft! Halvveis i løftet kjente jeg at dette går aldri bra, men siden jeg ikke gir meg så lett så dro jeg posene til meg da jeg trodde jeg hadde løfta de høyt nok... Jeg fikk overbalanse, vogna velta med alle varene i, jeg ramla bakover med elleve handleposer og ei vogn over meg, og de ti personene som stod i køa bak meg brølte av latter..! Hvor flau er det egentlig fysisk mulig å bli?? Krøp villt rundt på gulvet og samla sammen tomater, melkekartonger, hermetikkbokser mens jeg prøvde å gjøre meg så usynlig som overhodet mulig. Slett ikke mulig!
Jeg overhørte tilbudene om hjelp, og brølte til slutt at "I KLARA SJØL!!!", og halta meg hjem igjen med mine elleve fulle poser. Fadesen førte til forstua fot, krykker og sykemelding ei uke!
Har alltid vært redd for å komme for sent, eller for å glemme å møte opp!
Inntil flere ganger har jeg heseblesende sendt ungene avgårde, vært stressa sint og frustrert og dukka opp steder jeg ikke trengte å være den dagen, og samtlige ganger har vært på vinterstid med mye snø! "Kommer du idag..? Du har jo fri idag..?", "Det er ikke idag du har time, det er i morra" og "Nå tror jeg du har kommet feil..?"
Å glemme å låse på offentlige unisex-toalett er ikke fremmed for meg.. Å sitte på en do i finkjole og høye hæler, og samtidig være så langt fra døra at det ikke er mulig å strekke hånda frem for å avverge skaden har nylig hendt meg. Hvorfor skal det være så vanskelig for meg å låse? Noen dører har lurelåser! Man tror at døren er låst, tror man er trygg, og plutselig går døra opp mens man selv sitter fastlimt på doskåla, og inn kommer en stor hårete mann! Jeg må tiltrekke meg slikt på en eller annen måte, for jeg hører aldri at slikt skjer med andre...
Heldigvis så husker jeg meg selv innimellom!
tirsdag 17. august 2010
Noen tanker på kvelden:)
"Godnatt lille skatt.."
"Godnatt mamman min.."
"Godnatt lille herligheten min.."
"Godnatt hellandussan.."
Kveldens samtale mellom meg og Liam på 3 år:)
Å være mor er noe helt enestående og fantastisk..! Å ha to sønner som forguder meg og er glad i meg uten forbehold er en så stor gave at ord blir små. Og for ikke å snakke om hvor underholdende det er! Om man ikke tar seg nær av alt de sier da.. Det må være vanskelig å være en selvhøytidelig forelder.. Som tidligere idag da Liam fant noen gamle cd-plater fra mammas gamle fjortissamling og druste på den lille blå/grønne plastspillern sin bare så det ljoma i høytalern. Minnene strømmet på da What is love, Mr Vain og Snap kom rullende (unevnelige minner) og etterhvert begynte jeg å slå meg litt løs sammen med mine to musikkglade danseløver. Dette tok helt av, og jeg levde meg fullstendig inn i det helt til jeg hører vill latter bak meg, og Liam plutselig gråtkvalt roper; "DEN store rompa ho mamma har da!!!" Jeg lo med, men ikke fritt for at jeg har gått ekstra mange runder forbi speilet idag...
Hvem har bestemt at lykkelige familier har dyr? Jeg er en av dem som SKAL ha dyr for å være en komplett superfamilie. Kose med katten, leke med katten, skryte av katten... Ingen har sagt noe til meg om å tørke opp etter katten, vaske bæsj fra pelsen til katten, børste katten, betale dyrlegen for katten (sist katten var hos dyrlegen ble han innlagt med halsbetennelse, og den kosta meg 3000,- å bli kvitt). Om dere føler dere har mye å gjøre fra før, så dropp den jævla katten... Dropp hamsteret også! Hamster er illeluktende små mus uten hale som må være ekstremt godt trente for å være mulig å holde. Og hva skal man holde dem for? De klorer, biter, lukter hamstertiss og er ikke spesielt interessert i å bli klødd bak øret. Idag har jeg sjekka opp hva det koster å avlive ett hamster (149,-), og i skam over å ikke greie å ta vare på det jeg har skaffa meg, løy jeg og sa det tilhørte min lillesøster på 14 år (UNNSKYLD Celina!!). Som om det var mindre skammelig... Jeg vet jeg angrer på de fæle tankene mine om dyr innen en time, og når ungene sover kommer jeg til å gråte ut ei kleenexpakke i anger, skyldfølelse og skam!
Jeg har alltid drømt om å være mamma... En supermamma! En hjemmeværende bollebakende supermamma med forkle, hårruller, middager fra bunnen av og med ett stort smil om munnen! Vel.. jeg har da bakt boller, laga mat fra grunnen av (nesten sant), og til tider har jeg ett stort smil om munnen.
Hvem sier at hjemmeværende mødre er late mødre?? Det er mange.. Eat shit, sier jeg bare, dere har IKKE prøvd det!! Jeg har svettet for å underholde mine to poder fra morra til kveld helt alene i 5 år, og det er som å løpe New York Maraton frem og tilbake, det lover jeg dere. Jeg har vaska klær, laga mat, vaska hus, handla, stått på og gjort alt en mor, husmor og kjæreste skal gjøre med 2 til tider gallende sure og sinte barn hengenede rundt meg. Ett rundt hvert bein, mens de slåss om hvem jeg elsker høyest.. Ingen pause, ingen avlastning, og svært lite sosialt liv. Men det er VERDT det!! Å tenke tilbake på de første skrittene, første ordene... nei glem det.. Den æren fikk faren begge gangene selv om de var særdeles lite der.. Skal tro om de sparte de store tingene til pappan??? Hvorfor??? Fy søren så snytt jeg ble.. Ble så snytt at jeg løy og sa at "Ja, men kjære deg, dette er jo gammelt nytt. Har jeg glemt å si det?? Ååå.... nei han begynte å gå forrige uke!! Jo, visst pokker gjorde han det!!!"
Kom plutselig på at jeg har lagt bare en unge.. Må skyndte meg å rope inn den andre!
"Godnatt mamman min.."
"Godnatt lille herligheten min.."
"Godnatt hellandussan.."
Kveldens samtale mellom meg og Liam på 3 år:)
Å være mor er noe helt enestående og fantastisk..! Å ha to sønner som forguder meg og er glad i meg uten forbehold er en så stor gave at ord blir små. Og for ikke å snakke om hvor underholdende det er! Om man ikke tar seg nær av alt de sier da.. Det må være vanskelig å være en selvhøytidelig forelder.. Som tidligere idag da Liam fant noen gamle cd-plater fra mammas gamle fjortissamling og druste på den lille blå/grønne plastspillern sin bare så det ljoma i høytalern. Minnene strømmet på da What is love, Mr Vain og Snap kom rullende (unevnelige minner) og etterhvert begynte jeg å slå meg litt løs sammen med mine to musikkglade danseløver. Dette tok helt av, og jeg levde meg fullstendig inn i det helt til jeg hører vill latter bak meg, og Liam plutselig gråtkvalt roper; "DEN store rompa ho mamma har da!!!" Jeg lo med, men ikke fritt for at jeg har gått ekstra mange runder forbi speilet idag...
Hvem har bestemt at lykkelige familier har dyr? Jeg er en av dem som SKAL ha dyr for å være en komplett superfamilie. Kose med katten, leke med katten, skryte av katten... Ingen har sagt noe til meg om å tørke opp etter katten, vaske bæsj fra pelsen til katten, børste katten, betale dyrlegen for katten (sist katten var hos dyrlegen ble han innlagt med halsbetennelse, og den kosta meg 3000,- å bli kvitt). Om dere føler dere har mye å gjøre fra før, så dropp den jævla katten... Dropp hamsteret også! Hamster er illeluktende små mus uten hale som må være ekstremt godt trente for å være mulig å holde. Og hva skal man holde dem for? De klorer, biter, lukter hamstertiss og er ikke spesielt interessert i å bli klødd bak øret. Idag har jeg sjekka opp hva det koster å avlive ett hamster (149,-), og i skam over å ikke greie å ta vare på det jeg har skaffa meg, løy jeg og sa det tilhørte min lillesøster på 14 år (UNNSKYLD Celina!!). Som om det var mindre skammelig... Jeg vet jeg angrer på de fæle tankene mine om dyr innen en time, og når ungene sover kommer jeg til å gråte ut ei kleenexpakke i anger, skyldfølelse og skam!
Jeg har alltid drømt om å være mamma... En supermamma! En hjemmeværende bollebakende supermamma med forkle, hårruller, middager fra bunnen av og med ett stort smil om munnen! Vel.. jeg har da bakt boller, laga mat fra grunnen av (nesten sant), og til tider har jeg ett stort smil om munnen.
Hvem sier at hjemmeværende mødre er late mødre?? Det er mange.. Eat shit, sier jeg bare, dere har IKKE prøvd det!! Jeg har svettet for å underholde mine to poder fra morra til kveld helt alene i 5 år, og det er som å løpe New York Maraton frem og tilbake, det lover jeg dere. Jeg har vaska klær, laga mat, vaska hus, handla, stått på og gjort alt en mor, husmor og kjæreste skal gjøre med 2 til tider gallende sure og sinte barn hengenede rundt meg. Ett rundt hvert bein, mens de slåss om hvem jeg elsker høyest.. Ingen pause, ingen avlastning, og svært lite sosialt liv. Men det er VERDT det!! Å tenke tilbake på de første skrittene, første ordene... nei glem det.. Den æren fikk faren begge gangene selv om de var særdeles lite der.. Skal tro om de sparte de store tingene til pappan??? Hvorfor??? Fy søren så snytt jeg ble.. Ble så snytt at jeg løy og sa at "Ja, men kjære deg, dette er jo gammelt nytt. Har jeg glemt å si det?? Ååå.... nei han begynte å gå forrige uke!! Jo, visst pokker gjorde han det!!!"
Kom plutselig på at jeg har lagt bare en unge.. Må skyndte meg å rope inn den andre!
Jippi, jeg har greid å lage en blogg!!:)
Og nå gjelder det bare å greie å skrive noe i den og i tillegg greie å lagre den!
http://susnet.se/tjanster/activateUserAction.do?username=perfektkaos&code=49079C2B10E7F271247DC9A6B232C02E
http://bloggurat.net/kart/registrere/148/aalesund
http://bloggurat.net/minblogg/registrere/85cef5ec62d91f80998bcccc9923f26a8e8911f8
http://susnet.se/tjanster/activateUserAction.do?username=perfektkaos&code=49079C2B10E7F271247DC9A6B232C02E
http://bloggurat.net/kart/registrere/148/aalesund
http://bloggurat.net/minblogg/registrere/85cef5ec62d91f80998bcccc9923f26a8e8911f8
Abonner på:
Innlegg (Atom)