Voksen?? Definèr voksen..!

Jeg har blitt to-og-tredve!! Er man voksen da? Noen mener sikkert jeg er gammel også... Jeg føler meg slett ikke hverken det ene eller andre! Jeg bestemmer meg titt og ofte for at NÅ skal jeg være voksen... Da betaler jeg alle regningene mine, rydder huset, setter på nyhetskanalen og tar meg ett glass vin. Hva er egentlig "voksen"..? Er man kjedelig? Ansvarsfull? Slutter man å gå ut? Kan vi jentene fortsatt gå på kondomeriet og fnise når ekspeditrisen snakker om g-punkt, p-punkt og vibrerende duppeditter?

Jeg hadde en slik voksen dag her før jul så etter jeg hadde gjort alle mine plikter, tok jeg med ungene på kafè og lot dem leke i ballrommet mens jeg leste avisen og drakk kaffe. Snakket rolig til ungene og følte meg som supermamma! Jeg la merke til at noen på det andre bordet nikket og smilte til min yngste som var overdreven høflig til han å være... "Tusen takk, mamma. Jeg er glad i deg, mamma. Du er snillest i verden, mamma." osv osv... Følte at jeg hadde lykkes i å oppdra mine små håpefulle! Helt til han kom løpende ut av ballrommet med håret i alle retninger og ropte temmelig høyt: "STEEEIKE, HER ER BARE DRIIITKULT!!!" etterfulgt av "forbaska mamma!!" da jeg dro han i arma for å ta han med derifra før folk la merke til oss... Det er ikke sikkert noen hørte han heller...

Jeg passer bare ikke til å være voksen, jeg passer best til å være den jeg er! Meg selv! Paranoid, hissig, empatisk, glad, ydmyk, bitchy, sliten og uforutsigbar! Jeg er brølete og ropete, og anmelder folk som kjører vinglete og ustabilt på veien bare fordi det irriterer meg. Jeg kan hoppe, danse og gråte av glede, og legge meg skinnflat i takknemlighet over alt jeg har i livet. Jeg må være verdens mest frustrerende person, og noen ganger bare bestemmer jeg meg for å være gretten. Jeg trøster meg med at jeg har selvinnsikt!

Det følger desverre ikke med bruksanvisning til hvordan man skal leve livet... Det følger desverre ikke med til ungene heller. De er ikke plastalin man former i hendene sine, men noen man skal bli kjent med, ha på låns og rettlede til å ta kloke avgjørelser i måten de lever på. Jeg er muligens ikke den rette til å gi slike kloke råd, men jeg lærer hver dag, og om jeg klemte istykker en kjøttbolle i frustrasjon ved middagsbordet, så lærte ungene forhåpentligvis at det var både grisete og vanskelig å vaske av...

Voksen er ikke en alder, det er en tilstand! En tilstand som ikke passer helt for meg... Jeg vil være alt jeg! Jeg vil leve! Noen ganger har jeg LYST til å ta ukloke avgjørelser, og drite i ting som voksne tar alvorlig. Jeg blir neppe voksen med det første selv om jeg har bikka to-og-tredve...