Voksen?? Definèr voksen..!

Jeg har blitt to-og-tredve!! Er man voksen da? Noen mener sikkert jeg er gammel også... Jeg føler meg slett ikke hverken det ene eller andre! Jeg bestemmer meg titt og ofte for at NÅ skal jeg være voksen... Da betaler jeg alle regningene mine, rydder huset, setter på nyhetskanalen og tar meg ett glass vin. Hva er egentlig "voksen"..? Er man kjedelig? Ansvarsfull? Slutter man å gå ut? Kan vi jentene fortsatt gå på kondomeriet og fnise når ekspeditrisen snakker om g-punkt, p-punkt og vibrerende duppeditter?

Jeg hadde en slik voksen dag her før jul så etter jeg hadde gjort alle mine plikter, tok jeg med ungene på kafè og lot dem leke i ballrommet mens jeg leste avisen og drakk kaffe. Snakket rolig til ungene og følte meg som supermamma! Jeg la merke til at noen på det andre bordet nikket og smilte til min yngste som var overdreven høflig til han å være... "Tusen takk, mamma. Jeg er glad i deg, mamma. Du er snillest i verden, mamma." osv osv... Følte at jeg hadde lykkes i å oppdra mine små håpefulle! Helt til han kom løpende ut av ballrommet med håret i alle retninger og ropte temmelig høyt: "STEEEIKE, HER ER BARE DRIIITKULT!!!" etterfulgt av "forbaska mamma!!" da jeg dro han i arma for å ta han med derifra før folk la merke til oss... Det er ikke sikkert noen hørte han heller...

Jeg passer bare ikke til å være voksen, jeg passer best til å være den jeg er! Meg selv! Paranoid, hissig, empatisk, glad, ydmyk, bitchy, sliten og uforutsigbar! Jeg er brølete og ropete, og anmelder folk som kjører vinglete og ustabilt på veien bare fordi det irriterer meg. Jeg kan hoppe, danse og gråte av glede, og legge meg skinnflat i takknemlighet over alt jeg har i livet. Jeg må være verdens mest frustrerende person, og noen ganger bare bestemmer jeg meg for å være gretten. Jeg trøster meg med at jeg har selvinnsikt!

Det følger desverre ikke med bruksanvisning til hvordan man skal leve livet... Det følger desverre ikke med til ungene heller. De er ikke plastalin man former i hendene sine, men noen man skal bli kjent med, ha på låns og rettlede til å ta kloke avgjørelser i måten de lever på. Jeg er muligens ikke den rette til å gi slike kloke råd, men jeg lærer hver dag, og om jeg klemte istykker en kjøttbolle i frustrasjon ved middagsbordet, så lærte ungene forhåpentligvis at det var både grisete og vanskelig å vaske av...

Voksen er ikke en alder, det er en tilstand! En tilstand som ikke passer helt for meg... Jeg vil være alt jeg! Jeg vil leve! Noen ganger har jeg LYST til å ta ukloke avgjørelser, og drite i ting som voksne tar alvorlig. Jeg blir neppe voksen med det første selv om jeg har bikka to-og-tredve...

En bitteliten oppdatering på nyåret

Jeg har ikke blogga fordi jeg skulle ta meg ei bittelita friuke fra perfektkaos! Nå har uka vart i nesten tre mnd, og jeg har nesten begynt å lure på hva jeg skal med blogg... men bare NESTEN!

Jeg er like usosial utenfor bloggverdenen som jeg er i, og jeg er inne i ei skikkelig paranoid periode àla "Hvorfor ser du på meg? Hvorfor ringer du ikke? Hva galt har jeg gjort? Baksnakker du meg når jeg ikke er der? Hva mener du EGENTLIG..??"  Om jeg ikke sier hei til deg på gata er det ikke fordi jeg ikke vil det, det er bare for at du også skal slippe å si hei om du innerst inne ikke vil.

Jeg sliter skikkelig med å ta imot hjelp, og føler meg skikkelig dårlig om jeg får hjelp... Hvordan skal jeg gjøre gjengjeld?? Jeg må passe på karmaen min, og nå føler jeg virkelig at gjentjeneste-lista har vokst seg over hodet på meg. Det toppa seg i går da jeg spant meg fast med helårsdekk på blank-isen! Det regna fra alle veier, det var stiv kuling ute, og jeg skulle til min mor for å feire nyttårsaften. Ikke pokker om jeg fikk bilen ut av gata, og til slutt kom en reddende nabo løpende med sandsekker. Han kasta sand foran bilen etterhvert som jeg prøvde å kjøre, og for hver gang han kasta sand, så fikk han halvparten blåst i fjeset! Tror dere jeg begynte å grine av dårlig samvittighet, eller..? Omsider greide naboen å rygge bilen min ut av isholka, og jeg slengte meg rundt halsen hans og ga han en skikkelig takkeklem bare for å oppdage at jeg fikk øret hans i munnen... Jeg lata som at jeg ikke merka det, og ga han heller en ny klem bare for å oppdage at jeg fikk øret i munnen atter en gang! Jaja... så skal hele kneiken snakke om at jeg sugde på øret hans i takk nå da og tro at jeg er ei slik ei..!

Jeg har selvfølgelig ikke helårsdekk på bilen min når jeg bor så langt oppi fjellsida som jeg gjør, men jeg lånte min brors bil. Bilen min streika 1. juledag i 15 minus, og bare for å toppe det så hadde jeg 39,5 i feber. Jeg må bare lure på hva galt jeg har gjort som ble sittende i 1,5 time med så høy feber i -15 grader... Vinduene frøs til is på innsida, og jeg begynte mentalt å forberede meg på å fryse ihjel! For hver gang noen passerte min nødblinkende. havarerte bil så kjente jeg klumpen i halsen vokste, og da mobilen min også viste at batteriet omtrent var tomt satte jeg meg bare ned å storgrein i selvmedlidenhet..! Åsså i JULA da!!! Ikke hadde jeg ungene mine, ikke var jeg frisk, ikke kunne jeg gå på festen til min kjære svigerinne, og nå ble jeg sittende fast i ingenmannsland for å fryse ihjel..! Gleden var derfor stor da broren min til slutt kom og dro syke meg ut av bilen, og jeg følte virkelig at jeg fikk livet i gave..! Og til dere som mener jeg er dramatisk nå, dere kan bare holde munn, for slik FØLTES det!

Jeg tenkte egentlig bare å informere dere fra Vestnes om at om dere finner ei tann på Coop Prix så er det min sønn som eier den. Og i tilfelle dere lurer på hvorfor jeg lå rett ut på magen og åla meg fremover med armene peivende ved siden av godtedisken der nede, så var det for å lete etter denne tanna.

Tror jeg dropper tittel her..!

Lurer på hvor tid jeg greier å se på dogåing som en naturlig ting..! Ja, det er en naturlig ting, jeg vet jo det, men folk skal ikke vite om at JEG gjør det! En fryktelig usexy greie som hverken skal snakkes om, vites om, eller aller minst SES!

Å ha do-angst er fryktelig... Jeg husker med skrekk en gang da jeg var 15 år og satt med min da store kjærlighet og hadde sånn mageknip at svetten rant! Til slutt så tok jeg motet til meg og sa jeg skulle en snartur på toalettet... Snartur, my ass... Jeg vet ikke hvor lenge jeg satt der, men jeg vet at jeg ble mer og mer skamfull etterhvert som tiden gikk (nå MÅTTE han forstå hva jeg gjorde, likssom..), og til slutt så vurderte jeg å bare å snike meg ut og løpe hele veien hjem igjen. Omsider kunne jeg skylle ned, men tror dere det gikk..?? Nei, vannet kom faretruende nær kanten på doskåla, og ingenting annet skjedde.  Løp ned i kjellern igjen, løy og sa at jeg bare hadde tatt meg en røyk, og prøvde å slette problemet fra minnet.. så kom "svigermor"... "Hvem har vært oppe på do, dere vet at den er ødelagt?!"   
Jeg slo opp den dagen..! 8 måneder med ekte kjærlighet rett i dass...

Dette må henge igjen, for slik har jeg det hjemme også den dag idag. Jeg nei?? Jeg går ikke på do nei..! Nei herregud, det gjør jeg slett ikke det, nei...  Bare etter å ha sendt kjæresten ned i kjellern for å hente klær, stikke på butikken, eller ut med bosset og stille tenker "skynd deg ut for faen, jeg dauer snart..!" I verste fall må jeg bare skru på dusjen og heller late som at det var derfor jeg brukte lang tid. Finnes det kur for sånt..?


Hvorfor må jeg alltid nyse etter å ha spist..? Sammen med folk? Skal jeg da nyse i albuen..? Og hva gjør jeg med alle smulene som havner der..? Det er ikke slik at jeg rekker å løpe å hente ett papir en plass, for må jeg nyse så må jeg nyse tvert! Har dere prøvd å holde igjen ett nys..? Dere vet at det kommer ut nesa da? Så det jeg må tenke er; snørr eller smuler? Hva er best?

Alt en stakkars kvinne må slite med, hadde jeg vært mann hadde jeg bare vært kul..!

Ettertanker etter sein bytur!

Det er med sorg jeg innser at jeg har gått fra å være kul på byen til å være patetisk..!

Da jeg var tjue såg jeg på sånne som meg med skamfullt blikk på deres vegne og syntes de skulle kneppe igjen blusen og slutte å le så høyt! Jeg syntes de var barnslige, umodne, og burde holde seg hjemme med barna sine. De over tredve skulle ha håret i hestehale eller aller helst klippe seg kort, og holde seg langt unna rølpet på byens utesteder. Hva er vel verre enn at oss "gamle" damer sitter å prøver å stjele showet ved byens pianobarer fra snertne sneller på 20?!! Nytter ikke å komme der med ny kjole, spraytan og halvbleika hår lenger...

Men det er ikke så enkelt å vite når man går fra kul til patetisk... Man føler seg jo som dronninga på haugen etter noen tequila-shots selv om man har bikka tredve, fått ett par unger og nesten er gift. Men kan kanskje ta hintet når man kun blir sjekka opp av de over femti med høye viker og brune tenner, innvandrere/asylsøkere alà "Do vil ha miiddakk? Koffi?? Oll?? Nei..? Hva do like da??", eller av 19-åringer som sitter på fjortistorget og syns du er ei flott gammel dame som minner dem om sin mor!


Må bare prise meg lykkelig over at jeg har Stefan og at jeg har det så bra sammen med han, for singellivet her i Ålesund hadde jeg virkelig sett svart på... Takk Gud for at du skjenka meg en så flott mann som i tillegg tar meg for den jeg er!!

Syt og klag! Ja JEG!!

De fleste facebook-vennene mine har nok fått med seg at jeg har vært syk og svak en ukes tid nå... En dag med småfeber er bare koselig, da kan man ta seg fri fra jobb og pusle litt i heimen, men ei uke med feber og lungevondt er bare til plage. Ikke bare at man ikke gidder å gjøre noe, men man får tid til å se alt på tv`n, og det er hvertfall ikke bra for en med min fantasi. Jeg tenker meg livredd på alt!! Alt du kan tenke deg! Jeg tenker på 2012 og får ikke sove, jeg tenker på tsunamien, på Haiti, på ekstremvær, vulkaner, sur nedbør, på skrekkfilmer jeg har sett, og til slutt så ser jeg for meg små kinagutter fra filmen Forbannelsen overalt, og får totalt noia! Da er det greit å få noen gode råd fra Dr. Phil morran derpå etterfulgt av legene på kanal fem!
Best å komme seg på jobb igjen i en faderlig fart, der er så høyt desibelnivå at vi får ikke tenke i det hele tatt!

Ikke går jeg ned i vekt når jeg er syk heller, jeg bare eser utover! Eneste musklene jeg bruker er når jeg hoster, og ellers ligger jeg rett ut og drikker vaniljesaus og satser på spysjuka innimellom hostebygene. Om noen vet om en mirakelkur for å gå ned noen kilo tar jeg gjerne imot råd! Trening har jeg ikke tid til, og glem denne karbo-kuren, jeg kan ikke leve uten pasta og skivene mine. Det er ufattelig vondt å trene... Det svir i rumpeballene (alle fire!!!) og låra brenner! Nytter ikke å komme med at jeg blir flott av det når jeg går som ei kråke etter å ha jogga bort i fagerlia. Hvor sexy er det likssom?? Jogga og jogga da... jeg gikk hvertfall i ett forrykende tempo!

Som om jeg ikke har det fælt nok nå så fikk jeg en sms fra eksen der han lurte på om jeg kanskje kunne begynne å si "farsken" INNI meg for å skåne vår tre-år gamle sønn..?! Min yngste håpefulle har brukt ordet farsken i annenhver setning og syns det er noe til kult ord, men jeg forsvarer meg med at han hvertfall ikke roper faen! Men jeg tar kritikken og skal begynne å si farsken inni meg når jeg smeller hodet i kjøkkenskapet, når vi forsover oss, eller når bilen ikke starter! (Er farsken forresten ett så fryktelig ord..??) Og hvordan kan eksen egentlig vite at det kommer fra meg?? Dette er fra en tre-åring som syns pappa kan få baby med farmor og som tror han er 18 år og kan kjøre bil bare han flytter setet langt nok frem!

Godnatt dere, jeg håper dere sover bedre enn jeg gjør..!