Viser innlegg med etiketten kjole. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten kjole. Vis alle innlegg

tirsdag 12. oktober 2010

Ettertanker etter sein bytur!

Det er med sorg jeg innser at jeg har gått fra å være kul på byen til å være patetisk..!

Da jeg var tjue såg jeg på sånne som meg med skamfullt blikk på deres vegne og syntes de skulle kneppe igjen blusen og slutte å le så høyt! Jeg syntes de var barnslige, umodne, og burde holde seg hjemme med barna sine. De over tredve skulle ha håret i hestehale eller aller helst klippe seg kort, og holde seg langt unna rølpet på byens utesteder. Hva er vel verre enn at oss "gamle" damer sitter å prøver å stjele showet ved byens pianobarer fra snertne sneller på 20?!! Nytter ikke å komme der med ny kjole, spraytan og halvbleika hår lenger...

Men det er ikke så enkelt å vite når man går fra kul til patetisk... Man føler seg jo som dronninga på haugen etter noen tequila-shots selv om man har bikka tredve, fått ett par unger og nesten er gift. Men kan kanskje ta hintet når man kun blir sjekka opp av de over femti med høye viker og brune tenner, innvandrere/asylsøkere alà "Do vil ha miiddakk? Koffi?? Oll?? Nei..? Hva do like da??", eller av 19-åringer som sitter på fjortistorget og syns du er ei flott gammel dame som minner dem om sin mor!


Må bare prise meg lykkelig over at jeg har Stefan og at jeg har det så bra sammen med han, for singellivet her i Ålesund hadde jeg virkelig sett svart på... Takk Gud for at du skjenka meg en så flott mann som i tillegg tar meg for den jeg er!!




fredag 27. august 2010

Kjære Gud, gjør meg tynn!

Hvordan i svarte skal jeg få på meg kjolen i morra??? Ok, det er snøring i ryggen, men den kan ikke åpnes mer, og samme hvor mye jeg drar inn magen så står den rett ut. Puppene er så skvisa i denne kjolen at de går i ett med resten av kroppen.. HVOR ER SPYSJUKA NÅR JEG TRENGER DEN MEST??
Vet hva jeg kommer til å prate om i morra.. "Neida, jeg er ikke gravid, jeg har bare gått opp i vekt."

Studerte meg selv i speilet, og kom frem til at om jeg holder inn magen og strekker armene i været så henger kjolen ganske pent. Jeg får vinke høyt, ordne håret, lategjespe og strekke opp armene i morra, så ser folk hvor slank jeg egentlig er!

Jeg har ikke overskudd til å trene. Jeg står opp klokka seks om morran, prøver å vekke eldstemann (yngste vekker meg), maser, roper og kjefter så høyt at alle naboene hører meg (også de på andre siden av gaten), hiver de i bilen, kjører på skole, barnehage så på jobb. Så hente unger, handle, lage middag, leke, kose, rydde, lage kvelds, bade de, legge de, vaske klær, og så sette meg ned for første gang på 15 timer. Er det da jeg skal trene??? Nei, pokker heller, da er jeg heller lubben og glad. Ikke at jeg blir så glad av å være lubben, det er bare noe jeg sier for å gi inntrykk av at jeg er like fornøyd med rompa som for 16 kilo siden!

Jeg blir glad den morningen jeg våkner og ser at kroppen min er tryllet strøken! SLIKT blir vi glade av, jenter!!