Noen tanker på kvelden:)

"Godnatt lille skatt.."
"Godnatt mamman min.."
"Godnatt lille herligheten min.."
"Godnatt hellandussan.."

Kveldens samtale mellom meg og Liam på 3 år:)

Å være mor er noe helt enestående og fantastisk..! Å ha to sønner som forguder meg og er glad i meg uten forbehold er en så stor gave at ord blir små. Og for ikke å snakke om hvor underholdende det er! Om man ikke tar seg nær av alt de sier da.. Det må være vanskelig å være en selvhøytidelig forelder.. Som tidligere idag da Liam fant noen gamle cd-plater fra mammas gamle fjortissamling og druste på den lille blå/grønne plastspillern sin bare så det ljoma i høytalern. Minnene strømmet på da What is love, Mr Vain og Snap kom rullende (unevnelige minner) og etterhvert begynte jeg å slå meg litt løs sammen med mine to musikkglade danseløver. Dette tok helt av, og jeg levde meg fullstendig inn i det helt til jeg hører vill latter bak meg, og Liam plutselig gråtkvalt roper; "DEN store rompa ho mamma har da!!!" Jeg lo med, men ikke fritt for at jeg har gått ekstra mange runder forbi speilet idag...

Hvem har bestemt at lykkelige familier har dyr? Jeg er en av dem som SKAL ha dyr for å være en komplett superfamilie. Kose med katten, leke med katten, skryte av katten... Ingen har sagt noe til meg om å tørke opp etter katten, vaske bæsj fra pelsen til katten, børste katten, betale dyrlegen for katten (sist katten var hos dyrlegen ble han innlagt med halsbetennelse, og den kosta meg 3000,- å bli kvitt). Om dere føler dere har mye å gjøre fra før, så dropp den jævla katten... Dropp hamsteret også! Hamster er illeluktende små mus uten hale som må være ekstremt godt trente for å være mulig å holde. Og hva skal man holde dem for? De klorer, biter, lukter hamstertiss og er ikke spesielt interessert i å bli klødd bak øret. Idag har jeg sjekka opp hva det koster å avlive ett hamster (149,-), og i skam over å ikke greie å ta vare på det jeg har skaffa meg, løy jeg og sa det tilhørte min lillesøster på 14 år (UNNSKYLD Celina!!). Som om det var mindre skammelig... Jeg vet jeg angrer på de fæle tankene mine om dyr innen en time, og når ungene sover kommer jeg til å gråte ut ei kleenexpakke i anger, skyldfølelse og skam!

Jeg har alltid drømt om å være mamma...  En supermamma! En hjemmeværende bollebakende supermamma med forkle, hårruller, middager fra bunnen av og med ett stort smil om munnen! Vel.. jeg har da bakt boller, laga mat fra grunnen av (nesten sant), og til tider har jeg ett stort smil om munnen.
Hvem sier at hjemmeværende mødre er late mødre?? Det er mange.. Eat shit, sier jeg bare, dere har IKKE prøvd det!! Jeg har svettet for å underholde mine to poder fra morra til kveld helt alene i 5 år, og det er som å løpe New York Maraton frem og tilbake, det lover jeg dere. Jeg har vaska klær, laga mat, vaska hus, handla, stått på og gjort alt en mor, husmor og kjæreste skal gjøre med 2 til tider gallende sure og sinte barn hengenede rundt meg. Ett rundt hvert bein, mens de slåss om hvem jeg elsker høyest.. Ingen pause, ingen avlastning, og svært lite sosialt liv. Men det er VERDT det!! Å tenke tilbake på de første skrittene, første ordene... nei glem det.. Den æren fikk faren begge gangene selv om de var særdeles lite der.. Skal tro om de sparte de store tingene til pappan??? Hvorfor??? Fy søren så snytt jeg ble.. Ble så snytt at jeg løy og sa at "Ja, men kjære deg, dette er jo gammelt nytt. Har jeg glemt å si det?? Ååå.... nei han begynte å gå forrige uke!! Jo, visst pokker gjorde han det!!!"

Kom plutselig på at jeg har lagt bare en unge.. Må skyndte meg å rope inn den andre!