Jeg er noen ganger å effektiv at jeg glemmer å tenke... Det kan føre til både uhell, misforståelser og ekstra arbeid for meg selv. Tenkte å fortelle litt om det, men til mer jeg tenker på det, jo mer sensurerer jeg!

Har jo den gangen da jeg hadde fått ekstra mye lønn, og jeg gikk amokk på Rema.. ja REMA! Noen shopper klær, jeg shopper mat og drikke i store kvantum, og det for flere tusen kroner selv om jeg egentlig ikke trenger noe! Etter endt handlerunde (ca 2500,-) hadde jeg bare stabla alle varene mine oppi korga til jeg ble ferdig, så ringte jeg min daværende samboer og ba om bærehjelp de 200 metrene hjem. "Jeg er ikke hjemme", svarte han, og jeg kjente panikken bre seg..!! Fem minutter til stengetid, og der stod jeg med elleve fulle handleposer alene uten hjelp. Hva gjør man?? Jo, jeg fikk pressa seks poser i ene hånda og fem i den andre, dro pusten og løfta av all kraft! Halvveis i løftet kjente jeg at dette går aldri bra, men siden jeg ikke gir meg så lett så dro jeg posene til meg da jeg trodde jeg hadde løfta de høyt nok... Jeg fikk overbalanse, vogna velta med alle varene i, jeg ramla bakover med elleve handleposer og ei vogn over meg, og de ti personene som stod i køa bak meg brølte av latter..! Hvor flau er det egentlig fysisk mulig å bli?? Krøp villt rundt på gulvet og samla sammen tomater, melkekartonger, hermetikkbokser mens jeg prøvde å gjøre meg så usynlig som overhodet mulig. Slett ikke mulig!
Jeg overhørte tilbudene om hjelp, og brølte til slutt at "I KLARA SJØL!!!", og halta meg hjem igjen med mine elleve fulle poser. Fadesen førte til forstua fot, krykker og sykemelding ei uke!


Har alltid vært redd for å komme for sent, eller for å glemme å møte opp!
Inntil flere ganger har jeg heseblesende sendt ungene avgårde, vært stressa sint og frustrert og dukka opp steder jeg ikke trengte å være den dagen, og samtlige ganger har vært på vinterstid med mye snø! "Kommer du idag..? Du har jo fri idag..?",  "Det er ikke idag du har time, det er i morra" og "Nå tror jeg du har kommet feil..?"

Å glemme å låse på offentlige unisex-toalett er ikke fremmed for meg.. Å sitte på en do i finkjole og høye hæler, og samtidig være så langt fra døra at det ikke er mulig å strekke hånda frem for å avverge skaden har nylig hendt meg. Hvorfor skal det være så vanskelig for meg å låse? Noen dører har lurelåser! Man tror at døren er låst, tror man er trygg, og plutselig går døra opp mens man selv sitter fastlimt på doskåla, og inn kommer en stor hårete mann! Jeg må tiltrekke meg slikt på en eller annen måte, for jeg hører aldri at slikt skjer med andre...

Heldigvis så husker jeg meg selv innimellom!