Kjære Gud, gjør meg tynn!

Hvordan i svarte skal jeg få på meg kjolen i morra??? Ok, det er snøring i ryggen, men den kan ikke åpnes mer, og samme hvor mye jeg drar inn magen så står den rett ut. Puppene er så skvisa i denne kjolen at de går i ett med resten av kroppen.. HVOR ER SPYSJUKA NÅR JEG TRENGER DEN MEST??
Vet hva jeg kommer til å prate om i morra.. "Neida, jeg er ikke gravid, jeg har bare gått opp i vekt."

Studerte meg selv i speilet, og kom frem til at om jeg holder inn magen og strekker armene i været så henger kjolen ganske pent. Jeg får vinke høyt, ordne håret, lategjespe og strekke opp armene i morra, så ser folk hvor slank jeg egentlig er!

Jeg har ikke overskudd til å trene. Jeg står opp klokka seks om morran, prøver å vekke eldstemann (yngste vekker meg), maser, roper og kjefter så høyt at alle naboene hører meg (også de på andre siden av gaten), hiver de i bilen, kjører på skole, barnehage så på jobb. Så hente unger, handle, lage middag, leke, kose, rydde, lage kvelds, bade de, legge de, vaske klær, og så sette meg ned for første gang på 15 timer. Er det da jeg skal trene??? Nei, pokker heller, da er jeg heller lubben og glad. Ikke at jeg blir så glad av å være lubben, det er bare noe jeg sier for å gi inntrykk av at jeg er like fornøyd med rompa som for 16 kilo siden!

Jeg blir glad den morningen jeg våkner og ser at kroppen min er tryllet strøken! SLIKT blir vi glade av, jenter!!