Lurer på hvor tid jeg greier å se på dogåing som en naturlig ting..! Ja, det er en naturlig ting, jeg vet jo det, men folk skal ikke vite om at JEG gjør det! En fryktelig usexy greie som hverken skal snakkes om, vites om, eller aller minst SES!
Å ha do-angst er fryktelig... Jeg husker med skrekk en gang da jeg var 15 år og satt med min da store kjærlighet og hadde sånn mageknip at svetten rant! Til slutt så tok jeg motet til meg og sa jeg skulle en snartur på toalettet... Snartur, my ass... Jeg vet ikke hvor lenge jeg satt der, men jeg vet at jeg ble mer og mer skamfull etterhvert som tiden gikk (nå MÅTTE han forstå hva jeg gjorde, likssom..), og til slutt så vurderte jeg å bare å snike meg ut og løpe hele veien hjem igjen. Omsider kunne jeg skylle ned, men tror dere det gikk..?? Nei, vannet kom faretruende nær kanten på doskåla, og ingenting annet skjedde. Løp ned i kjellern igjen, løy og sa at jeg bare hadde tatt meg en røyk, og prøvde å slette problemet fra minnet.. så kom "svigermor"... "Hvem har vært oppe på do, dere vet at den er ødelagt?!"
Jeg slo opp den dagen..! 8 måneder med ekte kjærlighet rett i dass...
Dette må henge igjen, for slik har jeg det hjemme også den dag idag. Jeg nei?? Jeg går ikke på do nei..! Nei herregud, det gjør jeg slett ikke det, nei... Bare etter å ha sendt kjæresten ned i kjellern for å hente klær, stikke på butikken, eller ut med bosset og stille tenker "skynd deg ut for faen, jeg dauer snart..!" I verste fall må jeg bare skru på dusjen og heller late som at det var derfor jeg brukte lang tid. Finnes det kur for sånt..?
Hvorfor må jeg alltid nyse etter å ha spist..? Sammen med folk? Skal jeg da nyse i albuen..? Og hva gjør jeg med alle smulene som havner der..? Det er ikke slik at jeg rekker å løpe å hente ett papir en plass, for må jeg nyse så må jeg nyse tvert! Har dere prøvd å holde igjen ett nys..? Dere vet at det kommer ut nesa da? Så det jeg må tenke er; snørr eller smuler? Hva er best?
Alt en stakkars kvinne må slite med, hadde jeg vært mann hadde jeg bare vært kul..!
fredag 15. oktober 2010
tirsdag 12. oktober 2010
Ettertanker etter sein bytur!
Det er med sorg jeg innser at jeg har gått fra å være kul på byen til å være patetisk..!
Da jeg var tjue såg jeg på sånne som meg med skamfullt blikk på deres vegne og syntes de skulle kneppe igjen blusen og slutte å le så høyt! Jeg syntes de var barnslige, umodne, og burde holde seg hjemme med barna sine. De over tredve skulle ha håret i hestehale eller aller helst klippe seg kort, og holde seg langt unna rølpet på byens utesteder. Hva er vel verre enn at oss "gamle" damer sitter å prøver å stjele showet ved byens pianobarer fra snertne sneller på 20?!! Nytter ikke å komme der med ny kjole, spraytan og halvbleika hår lenger...
Da jeg var tjue såg jeg på sånne som meg med skamfullt blikk på deres vegne og syntes de skulle kneppe igjen blusen og slutte å le så høyt! Jeg syntes de var barnslige, umodne, og burde holde seg hjemme med barna sine. De over tredve skulle ha håret i hestehale eller aller helst klippe seg kort, og holde seg langt unna rølpet på byens utesteder. Hva er vel verre enn at oss "gamle" damer sitter å prøver å stjele showet ved byens pianobarer fra snertne sneller på 20?!! Nytter ikke å komme der med ny kjole, spraytan og halvbleika hår lenger...
Men det er ikke så enkelt å vite når man går fra kul til patetisk... Man føler seg jo som dronninga på haugen etter noen tequila-shots selv om man har bikka tredve, fått ett par unger og nesten er gift. Men kan kanskje ta hintet når man kun blir sjekka opp av de over femti med høye viker og brune tenner, innvandrere/asylsøkere alà "Do vil ha miiddakk? Koffi?? Oll?? Nei..? Hva do like da??", eller av 19-åringer som sitter på fjortistorget og syns du er ei flott gammel dame som minner dem om sin mor!
Må bare prise meg lykkelig over at jeg har Stefan og at jeg har det så bra sammen med han, for singellivet her i Ålesund hadde jeg virkelig sett svart på... Takk Gud for at du skjenka meg en så flott mann som i tillegg tar meg for den jeg er!!
Må bare prise meg lykkelig over at jeg har Stefan og at jeg har det så bra sammen med han, for singellivet her i Ålesund hadde jeg virkelig sett svart på... Takk Gud for at du skjenka meg en så flott mann som i tillegg tar meg for den jeg er!!
fredag 24. september 2010
Syt og klag! Ja JEG!!
De fleste facebook-vennene mine har nok fått med seg at jeg har vært syk og svak en ukes tid nå... En dag med småfeber er bare koselig, da kan man ta seg fri fra jobb og pusle litt i heimen, men ei uke med feber og lungevondt er bare til plage. Ikke bare at man ikke gidder å gjøre noe, men man får tid til å se alt på tv`n, og det er hvertfall ikke bra for en med min fantasi. Jeg tenker meg livredd på alt!! Alt du kan tenke deg! Jeg tenker på 2012 og får ikke sove, jeg tenker på tsunamien, på Haiti, på ekstremvær, vulkaner, sur nedbør, på skrekkfilmer jeg har sett, og til slutt så ser jeg for meg små kinagutter fra filmen Forbannelsen overalt, og får totalt noia! Da er det greit å få noen gode råd fra Dr. Phil morran derpå etterfulgt av legene på kanal fem!
Best å komme seg på jobb igjen i en faderlig fart, der er så høyt desibelnivå at vi får ikke tenke i det hele tatt!
Ikke går jeg ned i vekt når jeg er syk heller, jeg bare eser utover! Eneste musklene jeg bruker er når jeg hoster, og ellers ligger jeg rett ut og drikker vaniljesaus og satser på spysjuka innimellom hostebygene. Om noen vet om en mirakelkur for å gå ned noen kilo tar jeg gjerne imot råd! Trening har jeg ikke tid til, og glem denne karbo-kuren, jeg kan ikke leve uten pasta og skivene mine. Det er ufattelig vondt å trene... Det svir i rumpeballene (alle fire!!!) og låra brenner! Nytter ikke å komme med at jeg blir flott av det når jeg går som ei kråke etter å ha jogga bort i fagerlia. Hvor sexy er det likssom?? Jogga og jogga da... jeg gikk hvertfall i ett forrykende tempo!
Som om jeg ikke har det fælt nok nå så fikk jeg en sms fra eksen der han lurte på om jeg kanskje kunne begynne å si "farsken" INNI meg for å skåne vår tre-år gamle sønn..?! Min yngste håpefulle har brukt ordet farsken i annenhver setning og syns det er noe til kult ord, men jeg forsvarer meg med at han hvertfall ikke roper faen! Men jeg tar kritikken og skal begynne å si farsken inni meg når jeg smeller hodet i kjøkkenskapet, når vi forsover oss, eller når bilen ikke starter! (Er farsken forresten ett så fryktelig ord..??) Og hvordan kan eksen egentlig vite at det kommer fra meg?? Dette er fra en tre-åring som syns pappa kan få baby med farmor og som tror han er 18 år og kan kjøre bil bare han flytter setet langt nok frem!
Godnatt dere, jeg håper dere sover bedre enn jeg gjør..!
Best å komme seg på jobb igjen i en faderlig fart, der er så høyt desibelnivå at vi får ikke tenke i det hele tatt!
Ikke går jeg ned i vekt når jeg er syk heller, jeg bare eser utover! Eneste musklene jeg bruker er når jeg hoster, og ellers ligger jeg rett ut og drikker vaniljesaus og satser på spysjuka innimellom hostebygene. Om noen vet om en mirakelkur for å gå ned noen kilo tar jeg gjerne imot råd! Trening har jeg ikke tid til, og glem denne karbo-kuren, jeg kan ikke leve uten pasta og skivene mine. Det er ufattelig vondt å trene... Det svir i rumpeballene (alle fire!!!) og låra brenner! Nytter ikke å komme med at jeg blir flott av det når jeg går som ei kråke etter å ha jogga bort i fagerlia. Hvor sexy er det likssom?? Jogga og jogga da... jeg gikk hvertfall i ett forrykende tempo!
Som om jeg ikke har det fælt nok nå så fikk jeg en sms fra eksen der han lurte på om jeg kanskje kunne begynne å si "farsken" INNI meg for å skåne vår tre-år gamle sønn..?! Min yngste håpefulle har brukt ordet farsken i annenhver setning og syns det er noe til kult ord, men jeg forsvarer meg med at han hvertfall ikke roper faen! Men jeg tar kritikken og skal begynne å si farsken inni meg når jeg smeller hodet i kjøkkenskapet, når vi forsover oss, eller når bilen ikke starter! (Er farsken forresten ett så fryktelig ord..??) Og hvordan kan eksen egentlig vite at det kommer fra meg?? Dette er fra en tre-åring som syns pappa kan få baby med farmor og som tror han er 18 år og kan kjøre bil bare han flytter setet langt nok frem!
Godnatt dere, jeg håper dere sover bedre enn jeg gjør..!
mandag 20. september 2010
Kjære mamma!
Jeg er så flink til å tenke på alt du er for meg, men lite flink til å si det!
At jeg er heldig som har deg, at du er den peneste mammaen i hele verden, at jeg er stolt av deg og alt du hele tiden gjør for andre, men så blir det til at jeg bare tenker det inni meg og nikker fornøyd for meg selv..!
Vi er ikke alltid enige, men det er da ikke normalt... Ikke at jeg skjønner at du ikke er enig med meg, for jeg syns jeg er både smart og klok, men du må få ha dine egne meninger også.
Trenger jeg en skikkelig opptur, ja så ringer jeg til deg! Du roser meg opp i skyene omtrent samme hva jeg gjør, og syns jeg er noe til datter. Selvtilliten min flyr i taket, og det er takket være deg!
Tenker tilbake på barndommen, og er så takknemlig for alle bøkene du leste, for interessen du hadde for hva jeg drev med, for alle gangene du kjørte meg rundt, for alle håndballkampene du var vitne til selv om jeg for det meste satt spikra på benken. Når jeg først slapp til på bana var jeg så forvirra at jeg ikke visste bak/frem og stod som spikra på venstrevingen, men like fullt så skrøt du av innsatsen og kjøpte is til meg og jentene.
Unnskyld for at jeg lo av deg da du slo føttene i bordbeina hele tiden, unnskyld for at jeg lo av håret ditt da det var gult, og unnskyld for at jeg stjal bilen din og kjørte på fest da jeg var 16.
Takk for at du trodde på meg da jeg ble kasta ut fra hybelverten på sjøholt. Ja, da jeg sa at han ikke var helt god i hodet og nærmest trakasserte meg og resten av jentene som bodde der.. Jeg unnlot kanskje å fortelle deg at vi hadde 35 stk på fest der og nesten rev huset... At Obben kneip kona til husverten på venstre puppen da vi gikk fra festen, og at vi røyka inne. Og forresten.. Unnskyld for at jeg løy om dette også!
Når vi er inne på dette med unnskyld, så kanskje du kan si unnskyld for at du sendte inn bilde av meg på vg-nett med ene brystvorta på pynt da jeg fyllte 30, og for bildet du la inn på sumpen av meg i klatreveggen med rompa i fokus i tilnærmet Bridget Jones-stil da jeg fyllte 31... Men så mener nå du at jeg er vakker uansett, og trodde brystvorta bare var ett rusk på bildet... Så jeg tilgir deg for dette!
God klem til deg
At jeg er heldig som har deg, at du er den peneste mammaen i hele verden, at jeg er stolt av deg og alt du hele tiden gjør for andre, men så blir det til at jeg bare tenker det inni meg og nikker fornøyd for meg selv..!
Vi er ikke alltid enige, men det er da ikke normalt... Ikke at jeg skjønner at du ikke er enig med meg, for jeg syns jeg er både smart og klok, men du må få ha dine egne meninger også.
Trenger jeg en skikkelig opptur, ja så ringer jeg til deg! Du roser meg opp i skyene omtrent samme hva jeg gjør, og syns jeg er noe til datter. Selvtilliten min flyr i taket, og det er takket være deg!
Tenker tilbake på barndommen, og er så takknemlig for alle bøkene du leste, for interessen du hadde for hva jeg drev med, for alle gangene du kjørte meg rundt, for alle håndballkampene du var vitne til selv om jeg for det meste satt spikra på benken. Når jeg først slapp til på bana var jeg så forvirra at jeg ikke visste bak/frem og stod som spikra på venstrevingen, men like fullt så skrøt du av innsatsen og kjøpte is til meg og jentene.
Unnskyld for at jeg lo av deg da du slo føttene i bordbeina hele tiden, unnskyld for at jeg lo av håret ditt da det var gult, og unnskyld for at jeg stjal bilen din og kjørte på fest da jeg var 16.
Takk for at du trodde på meg da jeg ble kasta ut fra hybelverten på sjøholt. Ja, da jeg sa at han ikke var helt god i hodet og nærmest trakasserte meg og resten av jentene som bodde der.. Jeg unnlot kanskje å fortelle deg at vi hadde 35 stk på fest der og nesten rev huset... At Obben kneip kona til husverten på venstre puppen da vi gikk fra festen, og at vi røyka inne. Og forresten.. Unnskyld for at jeg løy om dette også!
Når vi er inne på dette med unnskyld, så kanskje du kan si unnskyld for at du sendte inn bilde av meg på vg-nett med ene brystvorta på pynt da jeg fyllte 30, og for bildet du la inn på sumpen av meg i klatreveggen med rompa i fokus i tilnærmet Bridget Jones-stil da jeg fyllte 31... Men så mener nå du at jeg er vakker uansett, og trodde brystvorta bare var ett rusk på bildet... Så jeg tilgir deg for dette!
Regner med at du innerst inne vet hvor mye du betyr for meg, men det gjør kanskje litt godt å høre det innimellom også... Og nå når jeg har barn selv som kommer uoppfordret og legger de lubne armene sine rundt meg og kjenner hvor herlig det er, så har jeg lovt meg selv å aldri slutte å legge MINE lubne armer om deg og si at jeg er glad i deg, mammaen min, for det er jeg!
God klem til deg
fredag 17. september 2010
Det heter livet!
Jeg satt på kafèen på storsenteret her en dag sammen med min kjære og to håpefulle, og bak meg satt en dame som også hadde med seg to barn. Siden barna våres var på samme alder begynte vi å prate litt, og plutselig så sier hun; "Si me... gikk ikkje du på skole på sjøholt..? E syns så tydelig at e huska de..?" Hjelp, tenkte jeg... Det er 16 år siden, jeg hadde ravsvart hår, sparte ikke på kajal og hvitt pudder, og var en blanding mellom goth og wannabe-satanist..! Så kjenner hun meg igjen??! Jeg ble skamfull, tenkte tilbake på alt det fæle jeg gjorde i den alderen, og takker Gud for at jeg har sønner og ikke døtre! Men for all del.. jeg må ha gjort ett inntrykk på denne hyggelige damen, og jeg klarte ikke å la være å fortelle at jeg har da forandret meg noe siden da.
Men har jeg det..?
Jeg er blond og bruker ikke lenger en pudderdåse i uka, men jeg må bare ærlig innrømme at jeg kan være ufattelig fjortis innimellom.
Som for eksempel så er venninnekvelder det kjekkeste jeg vet. Vi drikker oss fulle, prater om hvor slitsomt og fælt vi har det, fordømmer verden vi lever i, og gråter på tur! Dagen etter så ringer vi og ler i telefonen og sier "Ååååå, så kjekt det va i går, det MÅ ikkje bli lenge til neste gang!!!"
Men det jeg merker på alderen er at jeg fortere blir stressa, jeg har fullt program, men ikke tid til meg selv, går på foreldremøter, jobber, gjør voksne ting, leser husmorporno og blir flau av enkelte ting jeg leser, drømmer fortsatt om Tengel, Heike og Tamlin i Sagaen om Isfolket, puppene henger ned på magen selv om jeg har a-cup, og ungene på jobben tror jeg er 55...
Det er heller ikke like stor stas å sminke seg, og det tar mye lengre tid! Prøv å ta på øyenskygge i stressfart og uten å tenke på hva du gjør. Øyelokket henger fast i sminkekosten så alt samler seg i en stor flekk midt på øyet, og når du skal gni det utover beveger hele panna seg! Når jeg bøyer meg fremover, løsner fjeset fra hodet, og jeg kan dra tunga rundt alle tennene mine uten å være borti kinnet. Da må dere vite at jeg ble glad da jeg og noen venninner var ute forrige helg, og vakta kom løpende etter meg og spurte om leg!! (måtte bare nevne det i bloggen siden jeg ikke kan snakke mer om det uten å være masete..)
Sitter hjemme idag og prøver å stresse ned, for dette har vært to vanvittig travle uker... Jeg har ikke pusta ut på gud vet hvor lenge, og dette er første kvelden at jeg greier å skru på Secret Garden i hodet og meditere uten å bli avbrutt av "se der går en seeebra" midt i pustinga..
Men for all del, det er deilig å jobbe igjen, og nå er jo guttene så store at de ikke har vondt av litt lange dager lenger. Jeg venner meg nok til det etterhvert, og snart skal jeg bare jobbe 60%.
Skal egentlig ikke syte over hverken det ene eller andre, for hvorfor skulle ikke jeg være lykkelig?? Og det heter ikke rynker heller, det heter LIVET! Ett skikkelig godt ett også!
Men har jeg det..?
Jeg er blond og bruker ikke lenger en pudderdåse i uka, men jeg må bare ærlig innrømme at jeg kan være ufattelig fjortis innimellom.
Som for eksempel så er venninnekvelder det kjekkeste jeg vet. Vi drikker oss fulle, prater om hvor slitsomt og fælt vi har det, fordømmer verden vi lever i, og gråter på tur! Dagen etter så ringer vi og ler i telefonen og sier "Ååååå, så kjekt det va i går, det MÅ ikkje bli lenge til neste gang!!!"
Men det jeg merker på alderen er at jeg fortere blir stressa, jeg har fullt program, men ikke tid til meg selv, går på foreldremøter, jobber, gjør voksne ting, leser husmorporno og blir flau av enkelte ting jeg leser, drømmer fortsatt om Tengel, Heike og Tamlin i Sagaen om Isfolket, puppene henger ned på magen selv om jeg har a-cup, og ungene på jobben tror jeg er 55...
Det er heller ikke like stor stas å sminke seg, og det tar mye lengre tid! Prøv å ta på øyenskygge i stressfart og uten å tenke på hva du gjør. Øyelokket henger fast i sminkekosten så alt samler seg i en stor flekk midt på øyet, og når du skal gni det utover beveger hele panna seg! Når jeg bøyer meg fremover, løsner fjeset fra hodet, og jeg kan dra tunga rundt alle tennene mine uten å være borti kinnet. Da må dere vite at jeg ble glad da jeg og noen venninner var ute forrige helg, og vakta kom løpende etter meg og spurte om leg!! (måtte bare nevne det i bloggen siden jeg ikke kan snakke mer om det uten å være masete..)
Sitter hjemme idag og prøver å stresse ned, for dette har vært to vanvittig travle uker... Jeg har ikke pusta ut på gud vet hvor lenge, og dette er første kvelden at jeg greier å skru på Secret Garden i hodet og meditere uten å bli avbrutt av "se der går en seeebra" midt i pustinga..
Men for all del, det er deilig å jobbe igjen, og nå er jo guttene så store at de ikke har vondt av litt lange dager lenger. Jeg venner meg nok til det etterhvert, og snart skal jeg bare jobbe 60%.
Skal egentlig ikke syte over hverken det ene eller andre, for hvorfor skulle ikke jeg være lykkelig?? Og det heter ikke rynker heller, det heter LIVET! Ett skikkelig godt ett også!
Abonner på:
Innlegg (Atom)